Steget ut av skapet.


Joakim Knudsen har bedt meg publisere denne artikkelen på min blogg. Hans blogg kan du besøke her: http://joppe23.wordpress.com/

The kiss

(Bildet er tatt av Joakim Knudsen selv)

Mange som har blogget om sine opplevelser, rundt det å komme ut av skapet, så nå kommer min lille historie.

Jeg gikk første året på videregående, på helse og sosial grunnkurs. En utrolig koselig gjeng med jenter, noen jeg faktisk har kontakt med ennå. Siden begynnelsen av ungdomsskolen, hadde jeg hatt min legning hengende over meg, og jeg skammet meg faktisk veldig over det. På grunnkurs prøvde jeg å gjøre alt, for at ingen skulle gjennomskue meg, skjønt jeg klarte det veldig dårlig. En dag kom ei i klassen bort til meg, og spurte rett ut. Jeg ble vel mildt sagt overrasket, overrasket over at noen hadde gjennomskuet meg og min fasade. På en måte ble jeg lettet, men samtidig ble jeg litt redd. Redd for at alle andre også hadde skjønt det, for jeg ville jo ikke at noen skulle vite om det. Jeg valgte å svare ærlig, samtidig som jeg var litt redd for reaksjonen til klassen.

Men til min store overraskelse, ble reaksjonen mer positiv enn jeg våget å håpe på. Det var vel faktisk ingen som reagerte negativt, og det var mye med hjelp av klassen min at jeg stod frem. Jentene i klassen min tok så godt vare på meg, i grunn ganske rørende når jeg tenker meg om. Jeg stod frem for hele skolen, og det tok ikke lange tiden før alle viste det. Det skjedde jo at noen slang kommentarer, men da tok det ikke lange tiden før ei i klassen var fremme å forsvarte meg. Jeg savner i grunn den tiden, for det året på grunnkurs var på mange måter, det fineste året i mitt liv.

Idag er jeg mer eller mindre åpen, men jeg skal ærlig innrømme at det har vært, og sikkert kommer situasjoner jeg ikke direkte innrømmer min legning. Hvorfor lurer du sikkert på nå, og svaret er i grunn ganske enkelt, jeg er fortsatt redd for reaksjonene til folk. Og etter å faktisk ha blitt forfulgt pga legninen min, har jeg vegret meg for å innrømme det til alle. Nå kan du jo enten mene at jeg er feig, som ikke innrømmer hvem og hva jeg er, eller du kan prøve å gå inn i mine sko. Men jeg prøver som oftest å være åpen angående min legning, og med god støtte fra noen fantastiske venner blir det lettere og lettere.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s