Ensomhet – kanskje vår tids verste sykdomsbakterie…


 JEG tror at følelsen av ensomhet er et mye større problem enn det vi kanskje går og tror. Kanskje er vi til og med ganske ensomme selv uten at vi ser på det som noe stort problem eller går og kjenner på det. Jeg har tidligere skrevet noen tanker om dette emnet og jeg ser av søkemotoren at det er et ganske «hett» tema og mange er tydeligvis opptatt av emnet. Det er ganske kjent at man kan godt være ensom om man ikke er alene eller enslig. Ensomhetfølelse kan ramme alle og i forskjellig grad og på forskjellige stadier i livet. OG det er ikke alltid at man engang har noen konkret grunn til at man kjenner seg ensom. Tilsynelatende er alt i orden hvor man lever et normalt liv, med normale forhold til venner og familie, har en god jobb og god kontakt med kollegaer. Allikevel opplever mange en ensomhetsfølelse. Så hvordan kan man allikevel oppleve denne følelsen og er ensomheten forbundet med andre følelser som kjedsomhet, utilstrekkelighet, mangel på mål og mening i livet, tafatthet og følelse av å ikke strekke til osv osv…

Jeg tror følelsen av ensomhet ikke har noe med følelsen av å være enslig om noe å gjøre. Jeg tror tvert i mot at enslige kan ha lettere å takle ensomhet og stiller ofte sterkere enn de som normalt ikke har noen grunn til å tenke at de kan være ensomme.  Enslige er på en måte ofte bedre rustet fordi de er klar over og forberedt på at det å være enslig også handler om ensomhet. De har lettere for å tilvenne seg tanken. En som er omgitt av mennesker rundt seg og som lever i den vanlige gjenge og som allikevel opplever å føle seg ensom blir mer overrasket over følelsene. De skal jo normalt ikke ha noen grunn til å føle det de føler, men føler det allikevel!

Ensomhetsbakterien som lever i meg – altså min ensomhetsfølelse – er kronisk! Jeg har levd stort sett alene hele mitt liv. Jeg har kjent det ensomheten på kroppen mange ganger og har lært meg at når anfall av ensomhet kommer så er det bare meg som kan gjøre noe med det. Da må jeg gå ut til steder det er mennesker og oppsøke dem og sørge for at «anfallet» går over. Dette er jeg vant til og jeg har tilvendt meg og godtatt «diagnosen». Hos meg har diagnosen ensom OG enslig vart så lenge at jeg til og med kan klare å nyte ensomheten. Noen kaller dette egoisme og jo – man blir vel ganske egoistisk når man er mye alene. Man lager seg rutiner og levemåter som hvis noen kom og rokket ved disse ville møtt motstand. Egoistisk ja men kall det positiv egoisme! Men jeg vil forsvare andre holdninger mange har om enslige og ensomme og det er at vi er sære, sure og bitre! Det tror jeg ikke. Jeg tror enslige og ensomme er nysgjerrige på andres levemåter! Det er ikke så lett å innrømme at man er ensom så veldig mange vil kanskje holde sine kort tett inntil seg og derfor kan også noen virke hemmelighetsfulle om sitt eget. Det betyr ikke at man ikke er nysgjerrig på andre.

Så hva kommer først? Følelsen av ensomhet og så blir konsekvensen de andre følelsene, eller er det de andre følelsene som fører til ensomhet? Jeg tror det er forskjell på disse to. En fare med ensomhet er at man kan bli FOR egoistisk – og i egoismens kjølvann så får man medlidenthet med seg selv og denne medlidenheten fører så til at man opptrer passivt og likegyldig. Konsekvensen av dette igjen kan være at man kjeder seg, mister mål og mening med livet osv..  Dette er en fare som det går an å gjøre noe med og som kanskje er letter å forklare og å gi en forklaring. Jeg ble ensom fordi….. og det førte til at jeg…. osv…

Verre er det kanskje den andre veien. At man går i sin vanlige gange i livet, gifter seg som normalt får barn som normalt, hus og bil, drar til syden, ALT er tilsynelatende normalt og vanedannende at du ikke tenker så mye over det. SÅ detter bomben ned i deg. DU ER ALLIKEVEL ENSOM! Dette er den følelsen som ofte kan føre v e l d i g galt avsted. Den som kanskje gjør at luften går så fullstendig ut av ballongen – der du så totalt møter veggen og mister så fullstendig meningen med alt. Vi vet at dette ofte skjer i sånne overgangstider som har med overgangsaldre å gjøre. Plutselig flytter barna ut av «redet», plutselig ser vi at vi begynner å bli gamle. Vi føler at vi har levd i blinde. Hvor ble alle årene av? Hvor ble det av alle planene vi hadde og som ikke ble noe av? Noen føler at de har ofret alt og ikke fått igjen som forventet. Du sitter der og føler deg som en utvasket bordfille, oppvridd og slengt fra seg med noe fettflekker som ikke går å få fjernet – egentlig klar for søppla.

Datamaskinen er en av mine beste venner. Datamskinen er også en av mine verste fiender. På datamskinen møter jeg mennesker og jeg oppsøker sider som jeg føler gir meg noe. Er det ikke noe på tv som underholder meg så har jeg alltids datamaskinen som kan gi meg underholdning. Det er ofte der jeg møter mennesker. Det er ofte der jeg møter vennene mine også. Til og med naboen snakker jeg med der – ikke over gjerdet mellom husene våre. Jeg kunne ikke klart meg uten tv, datamaskinen OG for ikke å snakke om mobiltelefonen. De er 😉 smileansiktene 😉 mine som forteller andre om tilstanden min. Folk tenker at så lenge man har tv, datamaskin og mobiltelefon er man ikke ensom. Man trenger ikke være ensom i dag. Tror mange. Jeg tror det noen ganger selv også.

Det er fordi man blir blind.

Det er fordi vanen er ensomhetens største fiende. Dagene går og så går også tv-programmene. Når big brother er slutt så starter Robinson etterpå og vinter blir til vår og slik går dagene. Hotel Cæsar er høydepunktet på dagen og da vet folk at de ikke må ringe meg for da tar jeg ikke engang telefonen. Ikke rart jeg er ensom tenker nok mange nå. Vel, er jeg ensom om å ha det sånn ? – svarer jeg da.

Alkohol er bra mot ensomhet. Men selvfølgelig ikke å anbefale. Men dop og alkohol er vår lille flukt fra virkeligheten. Rus er mange ensommes venn akkurat som røyken er det. Røykeloven skapte enda flere ensomme. Vi som gikk ut før og som gikk ut for å kose oss med både røyk og øl sitter nå heller hjemme og gjør det. Bare at nå sitter vi mer alene da. Det er ikke sytete å si dette. Jeg tror det er en sannhet og det er en sannhet som kanskje ikke så ofte kommer frem i røykelovdebatter for ensomme har det ikke med å si ifra. Det er de vellykkede som sier mest fra. Vi ensomme føler oss ikke alltid så vellykkede. Vi er jo ikke det fordi mange av oss ensomme røyker. Og noen drikker også. Det er forskjell på å drikke seg full pga at man er ensom og å drikke seg full fordi det er fest med venner. Å drikke seg full alene er ensomt det!

Det er et økende problem at barn føler seg ensomme. Barn er offer for foreldres karriære. Data og tv er blitt de nye barnevaktene. De får en nøkkel i hendene kanskje allerede når de begynner på barneskolen og kommer alene hjem til tomt hus. De har alt de trenger og mer til av de dyreste leker som foreldrene kan kjøpe til dem fordi de tjener penger på sin karriære. Det er overflod av leker – men det gleder ikke barn i dag. I allefall ikke slik det gjorde før. Datamaskinen er også et leketøy for barn. Det er viktig for barns utvikling sies det av barneforskere. De kan likegodt lære seg det først som sist. Alt på datamaskinen er tilrettelagt. Barna trenger nesten ikke å tenke for det gjør datamaskinen for dem. Der lærer de gjennom spill at å drepe er helt ok. Det er bare måten å drepe på som fasinerer og inspirerer. Er det med skytevåpen eller med kniv og detter hodet av eller ikke? Ikke minst; hvor mange klarer de å drepe? Satt på spissen kanskje? Men heller ikke så utrolig beskrevet tror jeg. Det er ganske patetisk at vi satser alt på at på å lære barn at det er feil å mobbe på skolen men synes det er helt ok at de dreper på datamaskinen.

Vår verden er fyllt opp av materielle ting og goder. Vi har alle grunner til å føle oss lykkelige og fornøyde. Alles store drøm er milliongevinsten i lotto for da skal det virkelig skje. Det er toppen av lykke. Jeg tror ikke millioner av kroner hindrer folk i å føle seg ensomme. Penger er ikke noen kur på ensomhetsbakterien. Livet blir ikke nødvendigvis mer meningsfyllt fordi om vi får bedre hus, bedre bil, bedre råd.

En mer rettferdig verden ville løst mer av dagens problemer. Mindre skiller på mennesker. Og jeg tror det går begge veier. De rike har ikke alltid godt av å være rike men de fattige har heller ikke godt av å være fattige. De fattige takler nok lettere å bli rikere enn de rike takler å bli mer fattige.

Hva har rikdom og bedre velferd med ensomhet å gjøre? Jo det finnes rike ensomme også. Men jeg tror mange rike ensomme godt ville delt med seg hvis det førte til at de ikke ble så ensomme. Å være ensom er så fryktelig følelse! Man er aldri så ensom og alene som når man føler seg ensom! Å være ensom er som å rope ut det høyeste du kan og du ikke kan høre ditt eget ekko engang! Det er som å sitte alene i en gymsal som er ribbet av alt inventar – bare et tomt, kjempestort rom. Det er som å se en masse mennesker gå forbi som ikke har stemmer og som ikke har lyd. En stumfilm uten musikk!

Det er liksom ikke helt lov å si det at man er ensom i dag. Jeg tror det er fordi vi er blitt for bortskjemte. Det er ikke den ensomme som er egoistisk men den som tror han har alt men som egentlig bare har tomme ting! Den som tror han har alt er så opptatt av dette at han ikke ser til siden og ser om andre har det bra. Han vil bare ha mer og mer! Dette er han som kanskje har størst mulighet til en dag møte veggen og ende opp som ensom. For han vil ensomhetsbakterien slå han fullstendig ut. Flat, nedtråkket, trampet på. Lykke kan ikke kjøpes den kan bare fortjenes. Lykken er å være en venn og å kjenne en venn. Lykken ligger i å gjøre ting sammen og bry seg om hverandre. Lykken ligger i å høre stemmen og se et ansikt bli glad for at du er til. Lykken er å se til siden og å bry seg om sine medmennesker. Passe på at ingen kjenner seg ensom eller tilsidesatt. Ikke tro på det som er tilsynelatende – vær sikker. Begynn å bry deg i dag!

3 Svar til “Ensomhet – kanskje vår tids verste sykdomsbakterie…

  1. Ok, nå tar jeg en litt politisk vinkling på dette her 😛 Dette tar du gjerne ikke som et kompliment men her hørtes du ut som en ekte kristendemokrat! 😀 Kjempebra og tankevekkende innlegg. Ensomhet og materialisme, det er liksom de to store ondene du tar opp her, som også KrF har vært inne på flere ganger enn du kanskje tror. Det treffer meg, og det treffer nok mange flere enn vi ønsker å tro, her i velferdssamfunnet Norge. Dessverre kan ikke alle problemer løses med velferd, med sosialisme eller liberalisme. Av og til lønner det seg å gå midt imellom. Mener JEG da 😉

  2. Dette var et meget bra innlegg! Kjenner meg så utrolig godt igjen i d meste du nevner..Har liksom følelsen av å stå ute i kulden og se inn i varmen der de andre sitter – de ser meg, men drar igjen gardinen..jaja, sånn er det nå da. Men ting forandrer seg nok, får jeg håpe iallefall. Man må prøve ta kontakt med folk, men når det ikke går uansett hva du forsøker og åra går hen, da er det kjipt!
    Ingen fasitsvar på hva som er årsak eller kur for ensomme igrunn. Kan være flytting til nytt land, ny by, ny skole, jobb, samlivsbrudd – eller rett og slett kronisk singelliv. Venner flytter og man mister kontakt etc.
    Sånn har det da hvert i alle tider, tror ikke folk har det noe verre i utgangspunktet i dag, saken er at folk blir mye mer påminnet det gjennom alt det vi omgir oss med av teknologi, tv, msn etc. Og å drikke seg full alene – ja, det er ensomt det..

  3. Hei Geir og takk for at du utveksler tanker med meg! Ensomhet kan være vondt å kjenne på. Når jeg flyttet til Skien så kjente jeg ingen. Jeg meldte meg til frivillig arbeid for Grenland Friteater jeg! Da ble jeg hjertelig mottatt og ble kjent med mange. Det er iallefall sikkert at man må gjøre noe selv for å unngå ensomhet. Jeg synes ensomhet henger mye sammen med det å føle seg lykkelig. Kanskje ensomhet er en mangelsykdom – man mangler det å føle seg lykkelig? Noen ganger må man grave dypt for å finne årsaker. Sier ikke det er lett.

    Forstår meget godt at alkohol kan være en god venn – eller en datamaskin – eller andre substitutter – gjerne sånne man ikke kan kjenne menneskenærhet av. Det er gjerne det man trenger. Varme og nærhet og at noen bryr seg. Dessverre får man stort sett bare hodepine igjen av alkohol – og følelsen av enda mer ensomhet.

    Jeg er sikker på at du er et flott nydelig menneske som har masse å gi andre – gå ut og gi av deg selv og jeg er sikker på at du får masse tilbake. Første gang er det sikkert vanskelig – tredje gang lettere… Slik er det som regel.

    Skriv tilbake iallefall ;-)))

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s