EN FÅR VÆRRA SOM EN E`, NÅR N` ITTE VART SOM EN SKU!


Vet ikke hvem sine ordet dette er, men sanne er dem iallefall.

Nå tror jeg riktignok at at de aller fleste som kjenner meg mener at jeg ble som jeg sku`. Mest sannsynlig fordi det er bare en av meg og det måtte være utenkelig at jeg plutselig skulle fremstå som noe annet enn det jeg er.

Tror i dag at det er svært få som har lagt de store planene for barna sine annet enn at man selvfølgelig ønsker dem alt godt.

Men vi skal ikke så veldig langt bak i tid før det å få barn handlet om å sikre fremtiden sin. Barn ble født inn i stand og livsløpet var lagt allt ettersom hvor i søskenrekkefølgen du var født. Det ideelle barnet måtte være å få en førstefødt som var gutt og som kunne arve gården eller plassen og som kunne ta seg av deg når du ble gammel. Nest en datter som du kunne få giftet bort litt over sin stand.

Æren var viktigere før.En skulle ikke gjøre ting eller være noe som gjorde at det ble folkesnakk. Problemer holdt man innenfor familien. Skam unngikk man.

Mange ganger tenker jeg på hvordan det var å være homofil på den tiden. For visst fantes det da også. Livsløgnen måtte være hard å svelge. Er vel mang en evig ungkar som gikk og drømte den gangen også – om et livsfølge – en å bli gammel sammen med, Men akk så umulig. Var vel knapt større skam regner jeg med – hvis det i det hele tatt ble nevnt. Heller valgte man vel evig ungkar. Rart at det ikke finnes noe fra litteraturen som kunne beskrive sånne historier? Hvis noen vet om noe om sånne historier så sier jeg takk for tips!

Det er nok iallefall meget mye lettere å bruke disse ordene om seg selv i dag. Nå er jeg jo som sagt akkurat den som jeg sku`. Men jeg antar vel at mange vil tenke om at jeg ikke ville hatt det bedre om jeg heterofil?

Nei! Jeg kunne ikke tenke meg å være heterofil. Jeg tror ikke jeg kunne vært noe lykkeligere om jeg forelsket meg i jenter i stedet for gutter. Selvfølgelig ville kanskje mange ting kunne vært gjort enklere. Man må alltid forklare så mye når man er homofil! Min bror presiserte aldri at det var en jente han skulle komme med første gang han tok med kjæresten hjem. Det måtte jeg. Joda, jeg kan sikkert gå å leie en kjæreste på gata eller gi han et raskt kyss – men aldri uten at noen snur seg etter oss, eller slenger ett eller annet etter oss. Har du først fortalt på en fest eller et hyggelig lag med noen ukjente at du er homofil – jo så er samtaleemne i gang. Åjo! – så klart skal homofile behandles likt med alle andre, og noen kjenner faktisk noen som ER. Tenk om man skulle sittet sånn med heterofile også… Joda, jeg synes heterofile bør ha rettigheter og ja, når jeg tenker meg om så kjenner jeg vel noen heterofile.. hehe.. litt på kanten den der.. Men dere forstår vel bildet?
Utrolig slitsomt!

Før når jeg fremdeles var litt i skapet og ryktene begynte å svirre i hjembygda mi – kom det en gang ei jente som jeg så vidt kjente, bort til meg. Hun kom fra et bord med mange andre jenter. Strålende blid og hadde savnet meg sååå.. hmm tenkte jeg – jeg kjenner henne jo knapt! Hun hadde hørt at jeg var homofil og det var sååå greit. Jeg svarte: Javel? joda, homofile er sikkert ok. «Ja for du ER homofile sant???»
Jeg svarte: «betyr det noe om jeg er det?» Åh nei og nei – hun kjente noen som var det hun! «ok», svarte jeg. Regnet med at det skulle holde. Men jeg sa aldri bekreftende: Ja jeg er homofil. Det var de ordene hun ville høre, så hun etterpå kunne gå tilbake til jentebordet og si; Han sa det til meg.
Etterhvert som hun ikke fikk de eksakte ordene ut av meg, så hun plutselig meg inn i øynene og sa: » Si at du ikke er det da!» – og dermed skulle jeg liksom avsløre meg. Da kunne hun sett på øynene mine om jeg snakket sant… vel, egentlig en typisk historie, bare litt forskjellig hver gang.
Utrolig slitsomt!

Jeg vil nok alltid være annerledes i folks øyne. Det er liksom meg og de med Down syndrom. De sier også at de har litt for mye av et gen. Vel, de har noe ekstra, som ingen andre «vanlige» har. Ikke rart jeg elsker alle som er litt annerledes!

Jeg kaller min legning for en gave. Avsender usikkert. Men si at det var Gud da! – så flott!! Takk Gud – hvis det er deg! Noen ganger får man gaver fra ukjente beundrere – Kan også være Gud det faktisk – med blankt visittkort, og med teksten: Jeg beundrer deg! Klart man er nysgjerrig for hvem denne gaven kommer fra.

Men for å si det på en annen måte da: Tenk om gaven var en kaktus eller en død rotte – pakket inn i skoeske! Da ville jeg vært bekymret og redd.

Bekymret og redd er jeg ikke – bare glad! Gaven er gitt meg og jeg bruker den hver dag!

En får verra som en e`, når en itte vart som en sku`!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s