TAKK GUD – for at jeg ikke er kristen!


Det jeg trenger er Jesus sier de kristne

Hvem Jesus??!!

Han som gikk i døden for menneskers synder – eller den Jesus som gjennom sine disippler her på jorden ikke synes det holder at jeg havner i helvete men som gjerne bidrar med et lite helvete for meg mens jeg er her på jorden også…!

Ja jeg er nok en synder i blant. Men det er aldri vondt ment altså! Jeg er nok hverken bedre eller dårligere enn andre. Er vel et menneske på godt og vondt. Innrømmer lett at jeg har mine feil jeg!

I et par dager nå har jeg følt meg veldig «syndete». Jeg har virkelig følt meg bedre enn mange av mine medmennesker – les kristne medmennesker.

Takk Gud at jeg ikke er en av dem! Jeg kjenenr jeg blir så forbannet, såret og provosert.

Åhhhh!!! Jeg har vært så naiv!!! Jeg har hatt så store forventinger til kristne. Jeg trodde de var bilder på Gud. Den snille Guden vet dere. Den som hjelper de i nød og som tar seg av de svake. Den som man søker til når alle andre ikke har hjulpet. Den man ber til når man er redd, den som er siste håp. Den noen tyr til før man tar siste åndedraget. Gud hjelpe oss!

For få år siden trodde jeg de kristne var de peneste, de reneste, de uten problemer, de som hadde orden på livet. Jada.. Ikke å vente at jeg har vært naiv. Jeg kjente jo ikke så mange kristne og de var jo aldri noe problem for meg før jeg sluttet å lyve.
Ja det er sant. Jeg sluttet å lyve og så ble de kristne et problem. Hadde jeg begynt å lyve igjen ville de godtatt meg.

Jeg dømmer mennesker jeg. Jeg dømmer mennesker som ikke helt passer inn i livet mitt. Kamerater som gjør livet mitt vanskelig. Kamerater som gjør meg sjalu fordi de kanskje har kjærester og ikke jeg. Eller kamerater som har god økonomi og som kan kjøpe seg stort sett det de har lyst på fordi de kanskje er to om å dele regninger eller har godt betalte jobber. Hmm.. Nei nå brukte jeg feil ord. Det heter ikke å dømme – men jeg er misunnelig. Like fullt er det visst synd. Jeg sa jo at jeg ikke var feilfri!!

De siste dagene har jeg tenkt meg om. Sett meg rundt og sett på alt jeg har, alt jeg har skaffet meg. Ikke har jeg bare skaffet meg det meste selv, men jeg har også forsørget andre. En narkoman, en eksmann, en her og en der… Utnyttet sier mange. Altfor snill mener andre. Vel, ja jeg har nok gjort noen feil og kanskje har jeg vært for snill. Går det å si at man har vært for snill og så allikevel ha så mye som jeg har?? Hva har jeg egentlig mistet ved å være for snill?? Vel, jeg kunne kanskje hatt enda mer av materielle ting hvis jeg ikke hadde brukt penger og energi på mennesker som har utnyttet meg. Men så har jeg da jammen fått noen erfaringer også. Og i tillegg har jeg hus, bil (vel mamma, jeg SKAL betale DEN tilbake…) hage full av blomster, + alt jeg trenger og mere til. Mye mere til.,

Jeg har aldri helt klart å hate jeg. Men om meg selv sier jeg at jeg er enten elsket eller hatet. Vet ikke hvorfor noen hater meg. Men ja, jeg er nok hatet av noen.
Jeg hater urettferdighet, og jeg hater uærlighet. Kanskje de som hater meg ikke takler ærligheten min og at jeg kan si til dem som har gjort meg vondt at: dere trenger jeg ikke i livet mitt. Ja, jeg er ikke sååå snill og jeg lar meg ikke utnytte helt og holdent. Jeg har også grenser.

Jeg tror jeg er et godt menneske. Jeg er iallefall god mot de jeg ser er gode mot andre. Jeg er ikke kristen. Kan ikke bli det heller. Jeg har ikke lenger forbilder blant de kristne. Hadde det før. Men kristne har fortalt meg at det finnes liberale, konservative, fundamentalistiske kristne. Alle tror på samme Gud. Forstår dere det??
Jeg forstår ikke. De siste dagene har jeg prøvd å forstå

Jeg elsker gutter. Jeg elsker kjærlighet. Kjærlighet er fint. Kjærlighet er å bry seg og å ta vare på hverandre. Bry seg om hverandre. Jeg liker sex også. Av samme grunner. Kristne sier at min kjærlighet er ekkel og kvalm – og så går de hjem og knuller kona. Jeg vet ikke hvordan de knuller kona – men de vet hvordan jeg har sex. De sier jo at den er ekkel og kvalm så da vet de vel hvordan jeg gjør det?

Jeg skal til helvete. Ja ikke til en søppelplass utenfor byen, men til ett eller annet sted – ja jeg er ikke riktig sikker hvor det er. Der er det iallefall brennhett og jeg skal få angre alle mine synder. Fordi jeg ikke har bedt om tilgivelse.

Kristne kan leve akkurat som de vil – bare det at de ber om tilgivelse. Da er det greit og de kommer til himmelen. Men de kan dømme meg og si at jeg kommer til helvete fordi sexen min er ekkel og kvalm. Det trenger de ikke be om tilgivelse for. Det mener Gud. Deres Gud.

Ikke min Gud. Min Gud er vakker. Min Gud forteller meg hele tiden hva jeg bør gjøre. Min Gud sier at det er viktig at jeg er lykkelig. Han sier at: Joda Kjell, kjøp de plantene nå for du har jo ikke akkurat kastet bort penger på alkohol og fyll og som du bare får hodepine og angst av dagen etterpå. Unn deg det nå! Vel, han sier det selv om han også sier til meg at jeg burde spare litt og ha litt i bakhånd. Men samtidig vet både han og jeg at hagen min gir meg lykke. Jeg blir lykkelig av å se ting vokse og gro. Det er MIN skyld at «barna mine» vokser og gror. Blomstene mine og hagen min er Guds og mitt skaperverk. Gud har skapt meg også. Akkurat slik som jeg er. Gud sier til meg at du Kjell du skal være homofil og du skal hjelpe andre som ikke har det like bra som deg. Det skal koste deg en del og du skal oppleve mye sorg for at du er så snill men du skal allikevel kjenne glede. Og innerst inne skal du kjenne at du er lykkelig.

Guden min lever inni meg. Guden min er sjelen min. Jeg ber til Guden min hver dag og spør han hele tiden om råd. Min Guds ord er ikke nedskrevet i noen bibel. Ikke med ord men ordene er der allikevel. For hver erfaring jeg gjør husker jeg Guds ord og veiledning. Dette er det jeg tror på.

Takk Gud for at jeg ikke er kristen!

2 Svar til “TAKK GUD – for at jeg ikke er kristen!

  1. God kveld, Kjell Morten

    Du skriver tankevekkende, godt – og morsomt! Takk skal du ha.

    Du vet, av alle kristenklamme begreper, er kanskje «frelse» det mest klebrige. Men kanskje skal man ta ordet tilbake og renvaske det.

    I så fall ser jeg at det av og til kan ligge mye god frelse i å vende kristendommen ryggen. Noen ganger er det nødvendig.

    Jeg tror du har helt rett, Kjell Morten. Du bør ikke være kristen eller forsøke å bli det. Jeg tror du har gjort deg nok erfaringer med kristenfolk som det er, og frelse er å få reise seg og stå oppreist.

    Oppreist i Kristus, gjerne det. Men ikke som «kristen».

    Hils Gud!

    Ivar

  2. Takk for fine ord Ivar 😉

    Her er du velkommen og du er et menneske jeg har stor respekt for!

    Først og fremst er jeg et menneske Ivar og det kan jammen være hardt nok det! Frelst ble jeg den dagen jeg kunne kalle meg 100 % menneske. Siden da har jeg og MIN Gud vært venner.

    Du skjønner, Gud ville at jeg skulle være ærlig mot meg selv og andre lenge før, men jeg turte ikke. Snakk om å være egoist!

    Du har rett: Siden har jeg stått oppreist med rak rygg. Å joda, slagene rammer de – men for hvert slag er det som at jeg blir bare enda mer rakrygget.

    Gud smilte når han så jeg fikk melding fra deg Ivar og veien blir litt bredere og lettere å gå når jeg går den sammen med mennesker som deg sier han! Han hilser tilbake 😉

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s