REISEN GJENNOM LIVET

Dette er utdrag (avslutningen) fra min eksamensbesvarelse i faget «Kulturarbeid for Barn og Unge» ved Høgskolen i Bø. Besvarelsen er en del av et tenkt prosjekt for barn og unge i en kommune. I eksamensoppgaven blir jeg bedt om å late som at jeg er kultursjefen i kommunen. Prosjektet mitt kallte jeg «Reisen»

Jeg har tenkt å ta dere med på en reise. Hele livet er en reise og baggasjen plukker vi opp etterhvert. Hver baggasje inneholder kunnskaper, erfaringer og opplevelser.

I det barnet blir født har de ingen annen baggasje enn genene til mor og far. Men de blir født inn i en kultur, kanskje avhengig av rase, religion, tradisjon og hvor i verden barnet blir født.

Men landskapet er allikevel ganske åpent. Barnet lager etterhvert sitt eget landskap. Kanskje med store sygge troll som en del av det. Trær høyere enn høyest og titusenbillionerog trettifire snille mennesker. Barn spør ikkehvem du er når du møter de. De sier : Hva er du? Det er opptatt av om du er snill eller slem.

På reisen fra barndom til ungdom går vi gjennom de kjempestore attraksjonene, de kjempehøye husene. Alt er stort! Til og med baggasjen de har fptt med seg på veien er kjempestor, men det vet de kanskje ikke så mye om enda for den passer foreldrene på.

Høye fjell og dype daler beskriver stedet vi er kommet til nå. Ungdomsstedet. Lyset skifter fra mørkt til blendende lyst. Torden og lyn og uvær skiftes ut med sol. Ikke det at vi bryr oss så veldig om hva slags vær det er. Eller jo kanskje noen ganger… – eller kanskje ikke…. Egentlig bryr ikke ungdom seg så mye om DET heller. Hadde det bare ikke vært for det hersens reisefølge – foreldrene!!! De sier hvor du skal gå og hvor du IKKE skal gå. Tenk om jeg var i et annet land, tenker ungdommen – uten foreldre og dumme søsken! Vi skulle klart oss så fint! Baggasjen driter vi i – men æsj ja… Kan vel alltids bruke den som sovepute…

Det voksne reisemålet er selvfølgelig avklart på forhånd og nøye tilrettelagt. Det inneholder alle deler av et landskap. Slik et landskap skal være selvfølgelig. Baggasjen og innholdet er ordnet og sortert i store kofferter, små kofferter og ryggsekker og håndvesker. Vi vet akkurat hvor vi finner alt.

Den gamle vil vende hjem til det trygge og velkjente. Det gode gamle. Den gamle vil reflektere over ALLE reisemålene han har vært på. Alle steder har gitt ham noe av opplevelser. Han har ikke noe baggasje han. Alt er plassert i skuffer og skap hjemme – der han er vandt med å finne det.
MEN!! Gikta plager han, og beina begynner å bli dårlige. Han kunne virkelig trenge den Kulturelle spaserstokken å støtte seg på til reisens slutt….