Sommer på jorda

Sommer på Jorda – Postgirobygget

Når sola henger høyt over Langesund
og hjernen er myk og jorda er rund
og Wrightegaarden ligger der den alltid lå
og pilsen er kald og sorgene små
når køen på E18 er gått i stå
og alle går og banner og ingen kan forstå
at det er sommer på jordaNår terna går i spinn over Langesund
og katta er mett og tar seg en blund
og jenta di er gyllenbrun og sommerpen
og bare har på seg solfaktor en
når rekene er salte og jenta di er søt
og tørre kontorister har lagt kroppen sin i bløt
da er det som på jorda
Sommer på jorda
smil overalt
himmelen er gjennomsiktig havet blått og salt
og jentene er søtere enn markjordbær på strå
sommer på jorda
livet det er nå

Når sommernatta kler seg i perlemor
og jenta di gir deg himmel på jord
og klokka di er full av vann og går i stå
og jobben var før og livet er nå
når krabbene er fulle og hjernen din er tom
og sola varmer sjela di og havet roper kom
da er det sommer på jorda

Sommer på jorda…
 

 

 

SOLSKINNSDAG

rAvI – NESTE SÅMER

BRIAN ADAMS – SUMMER OF 69

I got my first real six-string
Bought it at the five-and-dime
Played it till my fingers bled
It was the summer of ’69

Me and some guys from school
Had a band and we tried real hard
Jimmy quit and Jody got married
I shoulda known we’d never get far

Oh when I look back now
That summer seemed to last forever
And if I had the choice
Ya – I’d always wanna be there
Those were the best days of my life

Ain’t no use in complainin’
When you got a job to do
Spent my evenin’s down at the drive-in
And that’s when I met you

Standin’ on your mama’s porch
You told me that you’d wait forever
Oh and when you held my hand
I knew that it was now or never
Those were the best days of my life

Back in the summer of ’69

Man we were killin’ time
We were young and restless
We needed to unwind
I guess nothin’ can last forever – forever, no

And now the times are changin’
Look at everything that’s come and gone
Sometimes when I play that old six-string
I think about ya wonder what went wrong

Standin’ on your mama’s porch
You told me it would last forever
Oh the way you held my hand
I knew that it was now or never
Those were the best days of my life

Back in the summer of ’69

SOMMARTIDER – GYLLENE TIDER

Sommartider
Jag känner det är nånting på gång
Sommartider
Sommartider
Kom och stanna ute natten lång
SommartiderSnurra runt i en stad som glöder
som viskar: Bli min inatt…
Sommartider
Hej Hej Sommartider
Ge mej din hunger, ge mig din hand
Ge mej allt du vill och allt du kan
Sommartider
Hej Hej Sommartider
Läppar mot läppar som tar mej iland
som ger sommartider till varann

Sommartider
Sommar Sommar våt och het
Sommartider
Sommartider
Kom och lek en sommarlek
Sommartider

Lev ditt liv i den tid som brinner
som lockar: Stanna inatt…

Sommartider
Hej Hej Sommartider
Ge mej din hunger, ge mig din hand
Ge mej allt du vill och allt du kan
Sommartider
Hej Hej Sommartider
Läppar mot läppar, två hjärtan i brand
som ger sommartider till varann

Du tar mej du tar mej du tar mej
du tar mej till en annan värld…
 

 

 

Ozone-dragostea tin dei

Ma-ia hii Ma-ia huu Ma-ia hoo Ma-ia haha (x4)

Alo, salut, sunt eu, un haiduc si te rog, iubirea mea, primeste fericirea.

Alo, alo, sunt eu, Picasso ti-am dat beep si sunt voinic Dar sa stii, nu-ti cer nimic.

Vrei sa pleci dar nu-mã, nu-mã iei Nu-mã, nu-mã iei, nu-mã, nu-mã, nu-mã iei Chipul tãu si dragostea din tei Mi-amintesc de ochii tãi.

Vrei sã pleci dar nu-mã, nu-mã iei Nu-mã, nu-mã iei, nu-mã, nu-mã, nu-mã iei Chipul tãu si dragostea din tei Mi-amintesc de ochii tãi.

Te sun, sã-ti spun, ce simt, acum Alo, iubirea mea sunt eu, fericirea. Alo, alo, sunt iarasi eu, Picasso ti-am dat beep si sunt voinic Dar sã stii, nu-ti cer nimic.

Vrei sã pleci dar nu-mã, nu-mã iei Nu-mã, nu-mã iei, nu-mã, nu-mã, nu-mã iei Chipul tãu si dragostea din tei Mi-amintesc de ochii tãi.

Vrei sã pleci dar nu-mã, nu-mã iei Nu-mã, nu-mã iei, nu-mã, nu-mã, nu-mã iei Chipul tãu si dragostea din tei Mi-amintesc de ochii tãi.

Ma-ia hii Ma-ia huu Ma-ia hoo Ma-ia haha (x4)

Vrei sã pleci dar nu-mã, nu-mã iei Nu-mã, nu-mã iei, nu-mã, nu-mã, nu-mã iei Chipul tãu si dragostea din tei Mi-amintesc de ochii tãi.

Vrei sã pleci dar nu-mã, nu-mã iei Nu-mã, nu-mã iei, nu-mã, nu-mã, nu-mã iei Chipul tãu si dragostea din tei Mi-amintesc de ochii tãi.

Justin Timberlake – Summer Love (Mix Video)

Sola Skinner – Jokke og Valentinerne

Sola skinner og jeg er så glad
Det er fordi jeg treffer deg i dag
Sola skinner og jeg er så glad

Jeg har med pils og jeg har med prince
Og alle prevensjoner som finnes
Jeg har med pils og jeg har med prince i dag

Jeg husker da vi møttes for første gang
Det var sol og sommer og fuglene sang
Og jeg var full av dritt, og du var drita full
og det var kjærlighet ved første…

na na na na na na na na na
na na na na na na na na na
na na na na na na na na na na na…..

To i lag og en sommerdag
Vi sleiker sol og vi tar oss et bad
Og to i lag og en sommerdag, det er fint

Og etterpå går vi hjem til deg
Du kler av meg og jeg kler av deg
Og etterpå går vi hjem til deg

La alltid en jente sjekke deg
Det er mye enklere spør du meg
Og jeg var full av dritt, og du var drita full
og det var kjærlighet ved første….

na na na na na na na na na
na na na na na na na na na
na na na na na na na na na na na….. osv

 

Karpe Diem-Piano

Ring meg når du skal til stranda
Vi skal gjøre alt i sommer
Så la oss prate som om regninga aldri kommer
oh baby
Dra på by’n og bruk opp en mill.
for i mårra ekke noenting å…

Ring meg når du skal til stranda
Vi skal gjøre alt i sommer
Så la oss prate som om regninga aldri kommer
oh baby
Dra på by’n og bruk opp en mill.
for i mårra ekke noenting å grue seg til.

Jeg liker masse som en fysiker,
og Manu Chao ,så jeg bader i
lano, og bare tare.
Men har dager som jeg klager som faen og er gal
og bader i Salo, man kan’ke ta det
Ironisk nok kan du pese gjennom livet blakk,
og enden på visa kan du lese av i minibank
Jeg vikke bli fortalt at
livet bare er vitenskap,
griper da’n med skippertak og fri
som faen i tigerstad.

Jeg veit a livet er rart og verden er sjuk.
Vi sliter få, vi spiser mye
mat, og barn dør av sult.
Jeg vikke bli en fatalist.
Må aldri miste håpet.
Hvis ingenting er vits da må
alt ha blitt en gåte!
Som vi finner svar på en vakker dag,
og evig solskinn skaper bare Sahara.
Det er det pappa sa, idag skal jeg slappe a,
så plukk opp telefon’ og…

Ring meg når du skal til stranda
Vi skal gjøre alt i sommer
Så la oss prate som om regninga aldri kommer
oh baby
Dra på by’n og bruk opp en mill,
for i mårra ekke noenting å grue seg til.

Ring meg når du skal til stranda
Vi skal gjøre alt i sommer
Så la oss prate som om regninga aldri kommer
oh yeah yeah
Dra på by’n og bruk opp en mill,
for i mårra ekke noenting å grue seg til.

Jeg ber om mer spenn men er
verken klar over eller klar for’e.
Kjøpte skraplodd, skrapte
og vant og kjøpte skrap for’e.
[ Find more Lyrics at www.mp3lyrics.org/2Cav ]
Og mamma er så skuffa, du kom på et show,
oh ja jeg så deg ifra scena mamma.
Du var så skuffa. Du sier du hadde
en drøm om han der Martin Luther fyr’n
Og sier jeg er en dårlig sønn.
Du burde tatt en tur på by’n,
og sett på gutta der.
Dem gutta er dårlig de.
Dem gutta drekker som
om dem gutta har dårlig tid.
Så hvis jeg kunne knipse og
alt ble bra som faen,
Så ville sønnen din ha knipsa
til han’blei narkoman.
Jeg går på scena, roper og skriker litt.
Jeg kaller det rap,
du kaller det å loke bort livet sitt.
Du sier ting som jeg egentlig er enig i.
Vi putter tid og energi i no’
det ikke er penger i.
Jeg er sur, jeg har nesten
solgte gull men det ekke penger her.
Og kids brenner skiva mi,
men faen jeg hadde brent den sjæl.

Ring meg når du skal til stranda
Vi skal gjøre alt i sommer
Så la oss prate som om regninga aldri kommer
oh baby
Dra på by’n og bruk opp en mill.
for i mårra ekke noenting å grue seg til.

Ring meg når du skal til stranda
Vi skal gjøre alt i sommer
Så la oss prata som om regninga aldri kommer
oh yeah yeah
Dra på by’n og bruk opp en mill.
for i mårra ekke noenting å grue seg til.

(ååhoh yeahyeahyeah)
Jeg har en krølla femtilapp
til å kjøpe hva jeg vil, kompis!
(ååhoh yeahyeahyeah)
Og det føles akkurat som
om det var en mill, kompis!
(ååhoh yeahyeahyeah)
Yo, krølla femtilapp til
å kjøpe hva du vil, kompis!
(ååhoh yeahyeahyeah)
Yo, det føles akkurat
som om det var en mill.

Ring meg når du skal til
(ååhoh yeahyeahyeah) stranda
Vi skal gjøre alt i sommer
Så la oss prate som om
regninga aldri kommer
oh baby (ååhoh yeahyeah!)
Dra på by’n og bruk opp en mill.
for i mårra ekke noenting å grue seg til.

Ring meg når du skal til
(ååhoh yeahyeahyeah) stranda
Vi skal gjøre alt i sommer
Så la oss prate som
om regninga aldri kommer
oh yeah yeah (ååhoh yeahyeahyeah)
Dra på by’n og bruk opp en mill.
for i mårra ekke noenting å grue seg til.

Kari Diesen – Det hender så mangt på hovedøen

Innover fjorden en snekke gled,
akk hvor timene flyr.
Bakenom åsen gikk solen ned,
da vi kom til Dyna fyr.
Været er så vakkert sa Johan,
skal vi gå i land ?

Så gikk vi en deilig sommernatt i land på Hovedøen.
Vi fant oss en vakker knatt og satt og så utover sjøen
småfugler sang i busk og kratt så jeg ble nesten matt.
Det hender så mangt på Hovedøen en midtsommernatt.

Timevis satt vi der hånd i hånd
og han sa så mye pent,
om at vi knyttet et elskovsbånd
slik var det i all fall ment.
Og jeg var så ung og dum enda
trodde alt han sa.

Det var slik en deilig sommernatt på gamle Hovedøen,
og Gud vet hvor lenge vi satt å så utover sjøen.
Småfugler sang i busk og kratt så jeg ble rent betatt.
Det hender så mangt på Hovedøen en midtsommernatt.

Kjærlighets lykke kan gå i knas
elskovsild blir til is.
Tenk at vår herlige lystseilas
endte med totalt forlis.
Derfor ber og råder jeg enhver
pike fra fjern og nær.

Gå aldri en deilig sommernatt i land på Hovedøen.
Sitt aldri forelsket og betatt og se utover sjøen.
Sky alt som heter busk og kratt og hus for allting at,
det hender så mangt på Hovedøen en midtsommernatt.

IN MEMORIAM

Se gamle klassiske videoklipp (linken IN MEMORIAM øverst på siden) fra:

Arne Joachim Bendiksen (født 19. oktober 1926 i Bergen, død 26. mars 2009) var en norsk sanger, låtskriver og plateprodusent.

Han hadde på 1950- og 1960-tallet stor innflytelse i norsk populærmusikk først som medlem av gruppen The Monn Keys, og senere som solist og låtskriver for andre artister.

I tillegg til å skrive egne sanger, oversatte Arne Bendiksen mange utenlandske slagere til norsk. I tillegg har han også deltatt i Melodi Grand Prix en rekke ganger, både som artist, komponist og dirigent. Han mottok juryens hederspris under Spellemannprisen 1995 og vant Gammleng-prisen i klassen veteran i 1992.

Kjente sanger

  • «I dag har jeg brent mine kjærlighetsbrev»
  • «Davy Crockett»
  • «Intet er nytt under solen» (Åse Kleveland)
  • «Jeg vil ha en blå ballong»
  • «La meg være ung» (Wenche Myhre)
  • «Oj, oj, oj så glad jeg skal bli» (Kirsti Sparboe)
  • «Lykken er» (Hanne Krogh)

Anne-Cath Vestly – Anne-Catharina Vestly (født 15 feb 1920  på Rena i Åmot, død 15. des 2008) var en norsk barnebokforfatter og skuespiller.

Anne Catharina Vestly bodde flere steder gjennom barndommen, blant annet tre år i Ringsaker, der også Alf Prøysen vokste opp (uten at det var noe kontakt). Familien flyttet til slutt til Oslo. Hennes foreldre var Mentz Schulerud (1877 – 1931) og Aagot Schulerud (1875 – 1957). Hun var gift med Johan Vestly (1923 – 1993), og de hadde to sønner, Jo og Håkon. Hun var søster av Mentz Schulerud (jr.). Anne-Cath ble aller mest kjent for å skrive barnebøker om blant andre Ole Aleksander Filibom-bom-bom, Mormor og de åtte ungene, Knerten og Lillebror, Aurora og Guro. Til sammen skrev hun godt over 50 bøker, elsket like mye av store som små. I Norge er hun sett på som den aller største forfatteren blant barneklassikerne, sammen med svenskenes Astrid Lindgren.

Hun var også kjent fra Barnetimen for de minste, særlig fra 1950-tallet. Da hun flyttet til Oslo som ung satset hun på en skuespillerkarriere, og hun spilte i Barne-tv-serien Kanutten og Romeo Clive mot Alf Prøysen. I en rekke filmer gav hun også liv til Mormor i skikkelsen fra sine egne bøker om Mormor og de åtte ungene.

Hun var den første som brakte storbyen inn i barnebøkene, og vakte skandale mer enn én gang. Særlig på 1950-tallet da hun fortalte barna gjennom radioen at barna kom fra mammaens mage, og ikke fra «storken». Det førte til drapstrusler og protester, fordi små barn ikke skulle få vite noe så «skittent». Neste serie var om Mormor og de åtte ungene, der drabantbyen også innførtes i barnelitteraturen. Så kom fortellingen om Lillebror og Knerten. På 1960-tallet var hun igjen i kritikernes søkelys, fordi faren til Aurora ble hjemmeværende far. Dette førte til massiv kritikk fra menn, men aller mest fra kvinner som syntes synd på den stakkars mannen som trillet barnevogn.

Vestly var kjent for sin «snille» stemme og varme fortellerstil. Likevel evnet hun å ta opp emner som brakte nåtiden og dagliglivet i byen inn i barneboklitteraturen. Samtidig sto hun for å snu opp-ned på vante forstillinger og var ikke redd for å utfordre barnas, og ikke minst voksnes, fordommer.

Anne-Caths bøker er oversatt til en rekke språk, og hennes verk kan sammenfattes som en stor kjærlighet til barna og barnedommen. Ikke før i en alder av 83 år kom Anne-Cath med sin første voksenbok. Hun var klar med satiriske tekster om samfunnet. Filmen om Knerten har kinopremiere høsten 2009. (Wikipedia)

Johan Henrik Ludvig Kolstad eller Henki Kolstad (født 3. februar 1915 i Oslo, død 14. juli 2008) var en norsk skuespiller og regissør, som for de fleste er mest kjent fra rollen som Skomaker Andersen i jule-serien Jul i Skomakergata fra 1979.

Henki Kolstad er i dag mest kjent for sin medvirkning i de norske filmene om Olsenbanden, og ikke minst i rollen som skomaker Jens Petrus Andersen i barne-TV-serien Jul i Skomakergata fra 1979. En serie som særlig har bidratt til å gjøre ham kjent blant de yngre. Denne julekalenderen for barn har blitt vist i en årrekke i desemberdagene frem til julaften og ble sist vist i 2003. I 50-årene var Henki Kolstad og Inger Marie Andersen et svært populært par i i flere storfilmer, blant annet Vi gifter oss fra 1951. Av de mange høydepunkter senere i hans karriere kan man nevne oppsetningen av farsen «Den spanske flue» på ABC-Teateret i 1989-90, hvor Kolstad spiller sennepsfabrikant Klinke. Stykket har siden 90-årene blitt sendt flere ganger på NRK i romjulen, sist i 2007 [1]. Utover komedie har Kolstad spilt i flere alvorlige roller både i Fjernsynsteatret og på Nationaltheatret.

Henki Kolstad er sønn av Andreas Kolstad (1883-1959) og dennes hustru Johanne (1884-1966). Han debuterte som 13-åring på Nationaltheatret i 1928, og hadde sin «voksendebut» på Centralteatret i 1936. Han har i løpet av karrieren vært ansatt ved Trøndelag Teater, Det Nye Teater, Edderkoppen, Centralteatret og i 1964–86 ved Nationaltheatret. I tillegg til sin mangfoldige karriere i taleroller, har han også gjort seg sterkt bemerket i operetter, ikke minst som Leopold i diverse oppsetninger av Sommer i Tyrol, og i musikaler som My Fair Lady. Han filmdebuterte allerede som 14-åring i filmen Eskimo fra 1930, og har videre medviket i filmer som Vi gifter oss (1951), Pastor Jarman kommer hjem (1958), De dødes tjern (1958), Vildanden (1963), Skjær i sjøen (1965) og i tre av filmene om Olsenbanden. Han siste filmopptreden var i 1999. Han debuterte på TV i 1966 i Fjernsynsteater-stykket Kontoristene. Av andre TV opptredener kan man nevne komiserien Hjemme hos oss fra 1980. Hans siste TV-opptreden var i 2001, som var en gjesterolle i krimserien Fox Grønland.

Se også: Skomaker Andersen – Henki Kolstad – er død.

Harald Heide-Steen jr. (født 18. august 1939 i Oslo, død 3. juli 2008) var en norsk skuespiller og sanger som blant annet var kjent fra rollen som «Dynamitt-Harry» i de norske Olsenbanden-filmene. Han var også kjent som improviserende komiker, gjerne i tospann med Rolv Wesenlund under navnet Wesensteen på slutten av 1960-tallet. Heide-Steen jr. var erfaren innen revy- og teatermiljøet, og i tillegg hadde han hatt flere soloopptredener hvor han var kjent for sine mange figurer, blant annet «Rikstyristsjef Ottmar Johansen», «Sylfest Strutle», «Russisk ubåtkaptein» og «Flykaptein» for flyselskapet Spantax. I 2008 utga han jazzplaten Musikalske minner på Big Box Records.

Harald Heide-Steen jr. var sønn av skuespilleren Harald Heide Steen (1911-1980).

se også http://kjellemann.wordpress.com/2008/07/03/harald-heide-steen-jr-til-minne/

Aud Schønemann, egentlig Aud Pande-Rolfsen, (født 13. november 1922, død 30. oktober 2006) var en meget folkekjær norsk skuespiller.

Hennes foreldre var skuespillerne August Schønemann (1891-1925) og Dagmar Kristensen (1901–1987). Hun var gift med skuespiller og NRK-medarbeider Jan Pande-Rolfsen (1922-2002) fra 1948. Sammen hadde de sønnen Pål Pande-Rolfsen.

Schønemann debuterte tidlig i norsk sceneliv, men er mest kjent for rollene som Valborg Jensen i filmene om Olsenbanden og som «Modern» (Magnhild Fleksnes) til Marve Fleksnes i tv-serien Fleksnes. Schønemann er den kvinnelige skuespilleren som har spilt i flest norsk filmer, nærmere femti filmer. I senere år spilte hun blant annet godtroende syersken Margit i Fredrikssons fabrikk, sammen med blant annet Elsa Lystad, Anne Marie Ottersen og Brit Elisabeth Haagensli. Hun spilte også Sigrid Skau i serien Nr. 13.

Aud Schønemann ble i 2003 rammet av et hjerneslag, og mistet taleevnen. Hun kom seg aldri igjen og tilbrakte sine siste år på Uranienborg-hjemmet. Hun ble bisatt fra Vestre krematorium i Oslo 9. november 20

Arve Opsahl (født 14. mai 1921 i Oslo, død 29. april 2007 samme sted) var en norsk skuespiller, sanger og komiker som er mest kjent fra rollen som «Egon Olsen» i filmene om Olsenbanden, og siden 1990-tallet fra rollen som den vittige Henry i komiserien Mot i brøstet.

Opsahl, som var sønn av smed Aksel W. Opsahl (1886-1963) og Alvilde (1889-1958), debuterte som skuespiller i 1942, med Scala revyteater, senere på Edderkoppen og Chat Noir i en årrekke til han i 1967 ble ansatt ved Oslo Nye Teater. Fra 1980 var han freelancer med blant annet oppgaver for Dag Frøland på Chat Noir. Han ble raskt en av de ledende kunstnerne i norsk revy.

Han var stjernen i Helsingborgsteaterns riksturné i 1951, og han har gjestespilt flere ganger i Sverige. Der har han kanskje blitt mest kjent for den TV-sketsj han spilte i 1963 der han som norsk sjømann ble fortalt av sin overordnede: Pikene i Lissabon har ikke mer enn pikene i Oslo. Til det repliserte sjømannen: Nei, men det de har, det har de her i Lissabon.

Leif Juster (Leif Normann Nilsen) (født 14. februar 1910 i Oslo, død 25. november 1995) var en norsk skuespiller, komiker og teatersjef.

Juster ble født i Sagene brannstasjon, hvor hans far Just Nikolai Nilsen var formann. Han debuterte ved Oslo Nye Teater i 1929 i revyen «Vel møtt igjen». Han var siden ved teatrene Chat Noir og Scala før han startet Edderkoppen teater i 1942. Da Edderkoppen ble lagt ned i 1967, ble Juster ansatt på Oslo Nye Teater. Her var han fram til han gikk av med pensjon.

Det er flere sketsjer og sanger fra Leif Justers karriere som har blitt stående som klassikere i norsk revytradisjon. Dette gjelder blant annet den kjente revymonolog «Mot normalt» fra 1954 skrevet av Fridtjof Granli der Juster harsellerte over værmeldingen og udødeliggjorde normalbegrepet for en hel generasjon nordmenn.

Juster er opphavet til Leif Justers ærespris som deles ut årlig til personer innen norsk revy.

Kari Diesen (født Heide Steen 24. juni 1914, død 18. mars 1987) var en norsk skuespiller. Datter av Harald Steen og Signe Heide-Steen. Hun var tilknyttet revyteateret Edderkoppen i 20 år fra 1944 frem til 1964. I samme periode var hun også tilknyttet til Chat Noir. Sin først filmrolle hadde hun 6 år gammel, hun spilte en 6 år gammel jente i filmen Kaksen på Øverland. Hun hadde flere filmroller,og er mest kjent for filmene Støv på hjernen, Sønner av Norge og Sønner av Norge kjøper bil Hun var blant annet stemmen til Baktus i filmen om Karius og Baktus. Hun fikk juryens hederspris under Spellemannprisen 1980.

Gift med Ernst Diesen, og mor til Andreas Diesen og Kari Diesen

Ernst Diesen (født 6. april 1913, død 14. november 1970) var en norsk skuespiller. Han var sønn av stadsfysikus Andreas Melchior Diesen. Han tok sin teaterutdannelse i Berlin på Max Reinhards teaterskole i 1933-34. Da han kom hjem, ble han øyeblikkelig knyttet til Chat Noir, hvor han i mange år skapte morsomme figurer, helst i sketsjer, og da ofte sammen med Leif Juster. Det var også med Juster han under krigen laget de to filmsuksessene Den forsvundne pølsemaker og Det er’ke til å tru. Sammen hadde også disse to en landomfattende turne i 1942, Pølsemakerturneen. I 1943, året etter at Juster åpnet sitt revyteater Edderkoppen, kom Ernst Diesen og hans kone Kari Diesen (f. Steen) til ensemblet, og fra den tid pendlet disse to mellom Edderkoppen og Chat Noir. Ernst Diesen var med i en del komediefilmer senere også, men da helst i mindre roller. Unntaket var en hovedrolle mot Arve Opsahl i filmkalkunen Oss atomforskere i mellom.

På midten av 1960-tallet ble Ernst Diesen syk og døde i november 1970. Hans kone Kari døde i 1987.

Han hadde to barn, Kari Diesen (født 30. oktober 1939) og Andreas Diesen (født 20. november 1945). Kari Diesen var blant annet med å bygge opp Tusenfryd fornøyelsespark, og arbeidet senere for folkemusikksaken i Rikskonsertene.

Grethe Kausland (født Nilsen, 3. juli 1947 i Horten i Vestfold, død 16. november 2007) var en norsk sangerinne, skuespiller og revyartist.

Hun ble landskjent allerede som barn under artistnavnet «lille Grethe». Som åtteåring gjorde hun sin første plateinnspilling på bakgrunn av en radiooverført amatørkonkurranse. Sangen var «Teddyen min», som solgte i over 100.000 eksemplarer. Sangen «Cowboyhelten» («Einar, du er min aller beste venn!») er også blant hennes mest kjente. Innen hun fylte 12 hadde barnestjernen sunget inn 12 grammofonplater.

Hun hadde i mange år et nært samarbeid med revygruppen Dizzie Tunes og spilte inn flere spillefilmer og TV-serier. Hun hadde hovedrollen i Ivo Caprinos første spillefilm «Ugler i mosen» fra 1959 og spilte også i enkelte av de danske familiefilmene om Far til fire.

I 1964 reiste Grethe Kausland Norge rundt sammen med Jens Book-Jenssen, Kurt Foss, Reidar Bø, Torhild Lindahl, Ivar Medaas, Herman Berthelsen og trekkspilleren Olav Wernersen på revyturnén Pop alt i hop.

I 1972 representerte Kausland Norge i den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix med sangen «Småting» sammen med Benny Borg. Hun fikk prisen for beste kvinnelige artist under Spellemannprisen 1978 for albumet A Taste of….

Kausland gjorde seg også bemerket med sine imitasjoner, blant annet av Sammi Davis Jr. og Dag Frøland. Hun ble tildelt hedersprisen under Komiprisen 2004.

16. november 2007 døde hun av kreft, 60 år gammel. Hun etterlot seg to voksne barn og tre barnebarn. En rekke kulturpersonligheter deltok i begravelsen, der Ole Paus sang salmen «O bli hos meg». Da hun lå på dødsleiet hadde Kausland snakket om Ole Paus’ salmer og plutselig begynt å synge denne salmen med Ole Paus’ stemme.

Trond Georg Kirkvaag (født 21. juni 1946, død 16. november 2007) var en norsk komiker, skuespiller og imitator som lagde en rekke humorprogrammer i Norsk Rikskringkasting (NRK) gjennom over 30 år. Kirkvaag var sønn av den tidligere NRK-programlederen Rolf Kirkvaag. Trond Kirkvaag var best kjent for sitt mangeårige samarbeid med Knut Lystad og Lars Mjøen i komikertrioen KLM. Sammen fikk de tre hedersprisen under Komiprisen 2007.

Trond Kirkvaag ble ansatt i NRK i 1968, og en av de første gangene han viste seg på tv-skjermen var i programmet Smil til det skjulte kamera. En av hans tidlige suksesser var Buffalo Bløffs internasjonale vegg-til-vegg-show fra 1973 som han lagde sammen med Jon Skolmen. Programmet vant Chaplin-prisen på Montreux-festivalen. Tre år senere vant Kirkvaag og Skolmen både gullrosen, Chaplin-prisen og presseprisen i Montreux for The Nor-way to broadcasting, et humoristisk program om kringkastingens historie i Norge.

På 1970-tallet laget Kirkvaag valgkampfilmer for RV sammen med Klaus Hagerup [1].

Samarbeidet med Lystad og Mjøen startet i 1976 med Nynytt, et satirisk nyhetsprogram som i stor grad var inspirert av britiske humorserier som Monty Python’s Flying Circus. I 1978 lagde trioen den første av i alt fire fjernsynsserier om Brødrene Dal, en crazykomisk fortellingsserie for barn og unge. Andre KLM-serier inkluderer MRK Fjærsynet, Skai-TV og Nachspiel. I tillegg har trioen lagd Montreux-bidragene Diplomatix og The Rise and Fall of an Olympic Village og spillefilmen Noe helt annet.

I 1996 lagde Kirkvaag sketsjprogrammet Trotto Libre sammen med Otto Jespersen, hvor Kirkvaag skapte rollefigurene Skræmmer’n og Jacob Winche-Lanche. Etter at Kirkvaag og Jespersen avsluttet samarbeidet, har Kirkvaag vært på skjermen med sitt eget talkshow, Showtalk.

Han skrev kriminalromanen Kongen som ble utgitt i 1999. Trond Kirkvaag lanserte 1. august 2007 selvbiografien Kom ikke nærmere. Jeg og far, der han blant annet beskriver hvordan det var å vokse opp på 1950-tallet med en NRK-kjendis som far

Titten Tei – Birgit Strøm – Rolf Kirkvaag

Titten Tei André von Drei er navnet på en marionettedokke som opptrådte i en rekke TV-programmer for barn sendt på NRK fra 1971 til 1990.

Titten Tei-dokka ble lagd av den tsjekkisk-norske teatermannen Karel Hlavaty i 1970 på oppdrag av skuespilleren og programmedarbeideren Birgit Strøm, som også førte figuren og gav den stemme. Titten Tei hadde siden innslag både i Barne-TV, under programtittelen Sjokedorisei, og lørdagsunderholdninga, ofte i samtale med programlederen Rolf Kirkvaag («Sjonkel Rolf»). Titten Tei fikk sitt navn etter en navnekonkurranse for barn i regi av NRK. Han ble svært populær og kjent i norske hjem på 1970- og 1980-tallet, blant annet etter å ha sunget duett med Kronprinsesse Sonja under en direktesending fra Momarkedet på Mysen i 1976. Sammen med Rolf Kirkvaag ledet også Titten Tei programserien «Hva med framtiden?», en serie om miljøutfordringene i verden, på 1980-tallet.

Titten Tei og Sjonkel Rolf ble introdusert for første gang på TV i barne-programmet Vil du være med, så heng på høsten 1971.

Titten Tei hadde vanligvis rollen som det undrende barnet som i et enkelt språk stiller de voksne vanskelige spørsmål. På den måten kunne Birgit Strøm kommentere samtidige fenomener på en direkte, men uangripelig måte og formidle egne synspunkter og ofte «politisk korrekte» meninger.

Birgit Målfrid Strøm Lyng (født 9. august 1931 i Oslo, død 11. januar 2007) var en norsk skuespiller og dukkefører. Hun var særlig kjent for flere populære dokketeaterfigurer i NRK og stemmeroller i radio og på plateinnspillinger. Birgit Strøm har blant annet skapt dokkefigurene Kalle Kra, Triola da Gamba, Titten Tei, Bamsen Teodor og Smula.

Etter å ha studert dokketeater i Praha i Tsjekkoslovakia fra 1952 til 1953, ble Birgit Strøm ansatt ved Folketeatrets dokketeater. Der spilte, dramatiserte, instruerte, oversatte og skrev hun en rekke forestillinger fram til 1959. Hun begynte siden ved Oslo Nye Teaters dokketeater, der hun var kunstnerisk leder fra 1965. Fra 1970 ble hun fast engasjert i barne- og ungdomsavdelinga i NRK, Fjernsynet, hvor hun blant annet samarbeidet med Rolf Kirkvaag. Hun har ellers deltatt aktivt i dokketeaterorganisasjoner i Norge og utlandet og mottatt en rekke priser for arbeidet sitt. Hun ble tildelt Kongens fortjenestemedalje i Gull for sin innsats for norsk barnekultur. I 1997 opprettet hun selv en figurteaterpris, Tyrihansprisen, sammen med UNIMA Norge.

Birgit Strøm var datter av dokketeaterpionéren og skuespilleren Julian Strøm (1901-1992), som hun samarbeidet med både ved Folketeateret og Oslo Nye Teater.

Rolf Wilhelm Kirkvaag (født 20. september 1920 i Oslo, død 24. januar 2003 i Oslo) var en norsk journalist og programleder i NRK. Med sine store suksess som programleder i radio- og TV fikk han stjernestatus. Kirkvaag regnes av mange som Norges første kjendis.

Erik Erikssøn Bye (født 1. mars 1926 i Brooklyn, New York, Amerikas forente stater, død 13. oktober 2004) var en norsk fjernsynspersonlighet, sanger og journalist. Han var bosatt i Asker.

Erik Bye ble karakterisert som en høvding i norsk kulturliv, og var involvert i flere av de tidlige fjernsynsprogrammene i NRK, hvor han var kjent for sin hjertevarme og sitt gode humør. I samarbeid med Willy Andresen skrev han en lang rekke melodier.[1]

Erik Bye vakte blant annet stor oppsikt da han lot en gruppe psykisk utviklingshemmede barn og ungdommer opptre med «Folk og røvere i Kardemomme by» på norsk fjernsyn, noe som aldri var gjort tidligere. Han mottok i ettertid et brev hvor en mor med eget psykisk utviklingshemmet barn takket ham fordi han fremstilte dem på en verdig måte. Hun skrev: «Nå tør jeg å ta med min psykisk utviklingshemmede datter med i butikken.»

Han gjorde en stor innsats for Redningsselskapet gjennom store deler av sitt liv, og fikk noen år før han gikk bort oppleve at en redningsskøyte ble oppkalt etter seg selv som en honnør for dette langvarige arbeidet.

I 1994 engasjerte Bye seg sterkt som motstander av norsk medlemskap i EU.

Han hadde Master of Arts i fagene engelsk, journalistikk og dramaturgi, fra University of Wisconsin (1953). Han var journalist i Associated Press (1953-1955), BBCs norske avdeling (1955-1958), og siden i NRK.

Han var sønn av operasanger Erik Ole Bye og Rønnaug Dahl.

Da Erik Bye døde i 2004 hadde han vært gift med Tove Bye i 51 år.

Bye kom den 17. desember 2005 på tredje plass, etter kong Olav V og Einar Gerhardsen, i en direktesendt kåring av århundrets nordmann på NRK hvor seerne avga stemmer. De andre finalistene var Thor Heyerdahl og Kim Friele.

Dokumentarfilmen Giganten (2005) skildrer Byes tre siste leveår og hans siste offentlige opptreden.

-wikipedia.no-

(videoklippene kan du se under siden IN MEMORIAM øverst på siden her)

-TAKK FOR ALL GLEDE-

VI GLEMMER DERE ALDRI