Jan Eggum

De skulle begrave en konge stor

De skulle begrave en konge stor
som sovnet så stille i sengen.
Til gravøl kom fyrster fra syd og nord,
men nede i dalen lå gamlemor
på magen, med hodet i engen.
Hun likte sin konge, hun elsket sitt land,
men hjertet sa stopp da hun gikk etter vann, ,
og det var det ingen som så.

De skulle begrave en konge stor,
som gikk bort, til tross for all pleie.
i kirka satt prinser og sang i kor,
men kona i gresset lå uten ord.
Hvem hadde vel mykere leie?
Fra fjorden kom vinden, så nordlig og kald,
meh rundt hennes stakk vokste liljekonvall,
og det var det ingen som så.

De skulle begrave en konge stor,
og folket sto tett etter veien.
Og kista ble vist fram og kista for,
men nedi en dal sto ei ku i tjor
og rautet og savnet budeien.
Hun hørte det ikke, hun lå så fornøyd
med handa i bøtta og hodet sitt bøyd,
men det var det ingen som så.

De skulle begrave en konge stor,
og kamera surret på presten
som sa et foreviget siste ord,
men gamlemor lå i den samme jord
og savnet vel slett ikke festen.
De fant henne aldri, for vinteren kom
og hun gikk i fjorden da snø ble til flom,
men det var det ingen som så.

Tre er en for mye

De e greit nok det:
Du sitter i sofaen
og prater med en venn
(la oss si en god bekjent).
Det e greit nok det.
Han e mye penere enn meg,
og kanskje vel så intelligent.
OK. Det e greit nok det.
Men bare ikkje tro eg ikkje ser
kem så flørter,
kem så trekker –
kem så sitter
og gjør seg lekker -.
Vel, det rekker!

Tre e en for mye!
Eg e vel god nok, eg,
te å koke te då.
Tre e en for mye!
Vel, på kjøkkenet slipper eg
iallfall å se på.
To, det må man vere.
Det e’kkje plass te flere.
Ska det vere mere
te, hm?

Det e ålreit det:’,
Han sitter og lytter
og han nikker fromt og
interessert.
OK, det e ålreit det.
Han sier han skjønner deg,
at du e forvirret
OK, det e ålreit det,
men når du snur hodet
for å be meg
legge vekk den sure minen
og ta frem den beste vinen,
e det nok!

Tre e en for mye!
Mens eg må hente vinflasker og glass …
Tre e en for mye!
og glemme at han sitter
på min plass.
To, det må man vere .. ,’vfl’
Det e’kkje plass te flere.
Værsågod, ta bare mer
vin!

Va det sånn det va
å se sin egen mor
gi all kjærligheten
te en baby-bror.
Va det sånn det va
å se sin yndlingslerer
gi en annen type
mye bedre karakterer.
Kjære, bare tråkk
meg ner i driten.
Neida, kjære,
eg e bare sliten!

Tre e en for mye!
Å sitte så tett e uansvarlig.
Tre en en for mye!
Gi meg et tegn:
Si det ikkje e farlig.
To, det må man vere.
D’ ekkje plass te flere.
ei, vi hakkje mere vin.

Tre e en for mye!
Klokken e tolv
ska han ikkje snart gå hem?
Tre e en for mye!
Eg kankie gå og legge meg,
eg får eksem!
To, det må man vere.
D’ ekkje plass te flere.
Må du insistere?

Tre e en for mye!
D’ekkje meg,
det e ikkje meg så e sær. ..
Tre e en for mye!
men koffor må han
overnatte her?
To, det må man vere.
Det e ikkje plass te flere.
Eg orker ikkje mere.
Tre e en for mye.

Utenfor

Hør lille Adolf synge
om en drøm så fersk og fin:
Den rene rasen sin.
For jøde, kommunist og homo
ut av rekken går,
så en germaner slipper se dem.
De er utenfor.

Utenfor,
beklager, du falt
utenfor.
Utenfor, men du får
plass i leiren vår.
En med stil
er blond og
heterofil,
så vær snill
å gå utenfor.

Det gikk ut bud fra prektiges
dyrt kjøpte paradis.
Det lød: Her fins ingen gris.
De satt i hvert sitt hus
med sitt private hor og fyll
og sa at aids var narkomane,
homofiles skyld.

Utenfor,
pass på og hold
dem utenfor.
Utenfor,
så sant et
borgerliv
består.
En med pest
er ingen
velsett gjest,
så vær snill
å gå utenfor.

Det er de samme som får svi
så andre skal forbli så lykkelig.
De tror de har et skjermet liv,
men plutselig har en av dem HIV.

Han som tilfeldigvis ble glad i en av samme kjønn,
hva hvis han var din sønn?
Hvis hun som delte sprøyte med en og fikk skaden gjort
var din søster, vil du rømme, vil du snu deg bort?

Og si:
Utenfor
nå må du bli der utenfor.
Utenfor.
Vi vet nok hva som foregår
slekt til tross,
du er ikke en av oss
så vær snill å gå utenfor.

Utenfor
når noen faller utenfor…
Utenfor:
Det gjentar seg – det foregår:
Blant deg og meg
kan en Adolf reise seg
og sl:
Gå utenfor!

Mor, jeg vil tilbake

En liten gutt er født.
Hodet hans er stort og rødt.
Han skriker som en gris,
just på ungers vis.
Livet blir et sjokk
for den som synes mor var nok.
Her er det klart og kaldt,
lukt og leven overalt
Alle hyler så,
ingen fred å få.
Dagen i et hopp -
er mye for så liten kropp.

Mor, jeg vil tilbake
til ditt myke, mørke leie.
Verden er for stor for meg.
La meg forsvinne i deg!

En liten mann er født
Målet hans er stort og søtt.
Han samler i ett kjør,
slik som små menn gjør.
Livet blir et sjokk
for den som syns han selv er nok.
Her er det strengt og kaldt,
stive masker overalt.
Du har en vei å gå
og en å ligge på.
Dagen baken mur
er styrke for en svak natur.

Mor, jeg vil tilbake
til ditt myke, mørke leie.
Verden er for stor for meg.
La meg forsvinne i deg.

En gammel mann er født,
kroppen hans er tung og trøtt.
Han mister sin forstand,
slik de gamle kan.
Livet fullt av sjokk,
åtti år ble mer enn nok.
Her er det hvitt og kaldt,
uniformer overalt.
De som gir han brød,
venter på hans død.
Dagen er en lek
med salmebok og julenek.

Mor, jeg vil tilbake
til ditt myke, mørke leie.
Verden er for stor for meg.
La meg forsvinne i deg.

En natt forbi

Min krok er kald med grå gardiner
Som stenger solen ute.
Min seng er smal og golvet griner.
Jeg prater med min pute.

En natt forbi, et ensomt monarki.
Sang fra sjelen, slipp meg ned.
Jeg trenger en å våkne med.

En drøm er dekt til to personer
Og samler støv på stolen.
Et tog av tause telefoner,
og angst for alkoholen.

En natt forbi, en frihetsparodi.
Tåketanker, gi meg fred.
Jeg trenger en å våkne med.

En natt forbi, en stilnet melodi.
Sang fra sjelen, slipp meg ned.
Jeg trenger en å sovne ved,
Så får jeg en å våkne med

Tror du?

Tror du på alt du ser?
Tror du at hvite tenner gir deg sans for humor,
tror du, du hører alt.
Tror du at mikrofonen gir deg publikum?
Vi synger alle pent om våre drømmers mål
og brenner våre fiender på bål.
Den høres best
som snakker mest.

Tror du på alt du vet?
Tror du at lykken ligger gjemt i Norges lover,
tror du at alt står fast.
Tror du at makt og ansvar gjør deg fri og glad?
Man har en mening for å kunne kalles klok,
hver bok er kun sitater fra en bok.
Den leses mest
som skriver best.

Tror du på alt du tror?
Tror du din gud er bedre enn de gamle, gode.
Lever du på et håp?
Lever du på en tro som andre lærte deg?
Du kom til verden sterk og naken som et dyr,
men så fortalte mor deg eventyr.
Du drikker først.
Så blir du tørst.

Mang slags kjærlighet

Noen kvelder vil eg sitte
og se solen gå i hav.
Noen kvelder vil eg strutte
og aldri blomstre av.
Hele natten vil eg drømme
tidlig morgen ha et hjem.
Hele dagen vil eg rømme
og aldri komme frem.
(ref.:)

Det e
mang slags kjærlighet. Det e
mang slags kjærlighet. Kjære -
mang slags kjærlighet
e godt for meg og deg.

Ofte vil eg føle inni.
Ofte leke utenpå.
Til jenter kan eg gl.
Av kvinner kan eg få.
Noen steder må eg løpe.
Noen steder får eg ro.
For noen vil eg røpe alt
for andre bare vere god.
(ref.:)

Noe i oss søker trygghet
noe i oss vil bli fri.
Vi vil holde veldig fast,
og vi vil dra forbi.
Vi kan lete etter sjelen.
Vi kan digge noe flott.
Eg e ute eller inne
for å ha det godt!

Smuler fra de rikes bord

Din svarte bror
kneler stumt i skyggen av ditt salgs kontor.
Jorda er hans. Du gir ham frø,
og stjeler all hans grøde.
Skjær opp ditt brød.
Før du løfter kniven, er en neger død.
Da sender du ditt bidrag:
Smuler fra de rikes bord.

En god bekjent
myrder en kollega og blir president.
Makten er hans, og æren din.
Et folk er lagt i lenker.
Å, slik en venn!
Gir du ham en krone, får du ri igjen,
og slavene på marken
får smuler fra de rikes bord.

Verden er frelst av hvite:
Spansk rov og nordisk hor.
Når soldatene har Gud på sin side,
får man lide,
hvis man ikke tror.

Drikk ut din te.
Før du tømmer koppen, har en inder fred,
som hele livet tigget
smuler fra de rikes bord.

Grådig er herreklassen:
Sulten, når den har spist.
Denne evnen ril å blandes med massen
og dele plassen
har den aldri vist.

En rikmann vet
fattigfolk vil rose hans veldedighet.
Kamera går! Han gir av lyst
og blir så lett om hjertet.
Skru av din sjarm.
Dine smil er kalde og din jord er varm.
Det kjempes i hver jungel. Handling sier mer enn ord,
den godtar ikke lenger
smuler fra de rikes bord.

 

Kor e alle helter hen

Alarmen går.