HOMOFILI

Homofili

klippet fra Wikipedia – det frie oppslagsverket

Homofili (frå gr. homo + fili («samme» + «elske»), altså elske den same, og da ein av same kjønn) er preferanse for ein person av sitt eige kjønn som kjærleiksobjekt.

Homofili en seksuell orientering karakterisert av romantisk og/eller seksuell tiltrekning til personer av ens eget kjønn. Homofili og heterofili er relative begreper på hver side av en kontinuerlig skala, med bifili et sted på midten.

Ordet HOMOFILI opprinnelse og bruk

Ordet homofil kan oversettes direkte til «samme-elsker». Det er et adjektiv, og kan brukes til å beskrive en persons seksuelle orientering, historie eller selvidentifisering. Ordet homoseksuell kan brukes på samme måten, men legger mer vekt på seksuelle handlinger.

Homofile kvinner omtales også ofte som lesbiske. Ordet stammer fra den greske øya Lesbos hvor dikterinnen Sapfo, kjent blant annet for sine kjærlighetsdikt til andre kvinner, levde. Det kan som homofil brukes om seksuell orientering, historie eller selvidentifisering, men da kun når det gjelder kvinner.

I norsk dagligtale brukes ofte ord som «homse» (homofil mann) og «lesbe» (homofil kvinne). Ordet «homo» brukes hovedsakelig om homofile menn, men kan også omfatte kvinner, da som regel i samlebegreper som for eksempel «homobevegelsen».

Disse uttrykkene har tidligere vært, og er fremdeles i enkelte miljøer, brukt som skjellsord, men de homofile miljøene har i stor grad tatt dem til seg og ufarliggjort dem ved å bruke dem selv.

Ordet «skeiv» har i de senere tiårene blitt brukt for å omtale alle som ikke identifiserer seg som eksklusivt heterofile, på samme måten som ordet «queer» brukes på engelsk. Ordet har et noe spesielt opphav; Skeiv skal i denne betydning ha sin opprinnelse i at Det norske forbundet av 1948 (senere LLH) en tid holdt til på Venstres hus. Uttrykket å møtes på keiva (som i venstrehendt = keivhendt) ble til skeiv, og vi fikk en norsk betegnelse på homofile som spilte tilbake på de keive; vridde / vrange / litt rare. Ikke så veldig ulikt det engelske queer.

«Skeiv» har ikke vært i utstrakt bruk som skjellsord i Norge slik «queer» har vært brukt i engelskspråklige land før det ble adoptert av de skeive selv. I tillegg til skeiv som samlebetegnelse for ikke-heterofile, blir ordet brukt som norsk oversettelse av «queer» i queer theory / skeiv teori. Skeiv teori er ikke ukontroversielt blant homofile. Enkelte mener begrepet «skeiv» brukes som en aforisme, for å søke bredere aksept, alminneliggjøre og dekke over de mer kontroversielle begrepene «homofil», «lesbisk» og «bifil». Internt i LLH har det vært mye debatt om skeiv teori, og i forkant av organisasjonens landsmøte i 2006, ble et forslag om å innarbeide «skeiv» i den politiske plattformen nedstemt av et stort flertall.

I senere tid har uttrykkene menn som har sex med menn (MSM) og kvinner som har sex med kvinner (KSK) som samlebetegnelser som alle som har seksuelle relasjoner med det samme kjønn uavhengig av om de selvidentfisierer seg som homofile eller bifile.

Omgrepet HOMOFILI blei først nytta i ein artikkel i Jahrbuch für sexuelle Zwischenstufen»i Tyskland i 1904, og blei sidan nytta til ein viss grad av dei tyske rørslene for homoseksuelle rettar på 1920-talet. Det var likevel først etter andre verdskrigen at omgrepet fekk eit slags gjennomslag. Det vart då nytta av dei nye homoorganisasjonane som oppsto i dei fleste vestlege landa (til dømes Det norske forbundet av 1948, danna i 1952 etter å ha vore ein avdeling av ein dansk organisasjon frå 1950). Homorørslene som oppsto på 1940- og 1950-talet blir ofte kalla for homofil-rørsler (homophile movements), og det nye omgrepet blei aktivert som ledd i ein politikk for å omdefinera fenomenet frå seksuell perversjon til noko som omhandla kjærleik.

Frå slutten av 60-talet vart desse rørslene og den generasjonen som starta dei, kritiserte for å vera for diskrete og forsiktige, og eit ledd i dette var å mobilisera nye omgrep som gay og lesbian, på norsk «homsar» og «lesber». I den grad «homophile» hadde fått noko gjennomslag i engelsk og amerikansk, overtok «homosexual», «gay» og «lesbian» denne plassen frå slutten av 1960-talet.

«Homofili» blei første gong nytta på norsk i ein brosjyre av den norske avdelinga av det danske «Forbundet af 1948» i 1951. Norge er eit av dei få (det einaste?) landet der dette omgrepet framleis har stor utbreiing.

Homofili og samfunnet

De fleste samfunn er i dag heteronormative, det vil si at de baserer seg på antagelsen om at alle mennesker er heterofile. I disse samfunnene er det sosialt og juridisk vanskelig eller umulig for personer av samme kjønn å inngå åpne forhold til hverandre, og det er derfor vanlig for homofile personer å gifte seg og få barn med personer av motsatt kjønn for å skjule sin orientering. I homonormative samfunn skjer det motsatte, at personer med hovedsakelig heterofil orientering likevel deltar i homoseksuelle forhold. En ekstrem versjon av dette forekommer i fengsler og andre situasjoner der individer kun møter andre av samme kjønn over lengre tidsperioder (se Situasjonsbetinget seksuell atferd).

Samfunnets holdninger til likekjønnede forhold, reflektert i holdningene til befolkningen, staten og religiøse institusjoner, har variert gjennom tidene og fra sted til sted. Holdningene har variert fra en forventning og et krav om at alle menn skal delta i samkjønnede forhold, gjennom full integrasjon, aksept, et syn om at homofili er en mindre synd, og kraftig fordømmelse, til dødsstraff.

De fleste nasjoner legger ikke noe hinder for frivillig seksuelt samkvem mellom individer som ikke er i slekt og som er over den seksuelle lavalderen, men noen gir identiske rettigheter, beskyttelse og privilegier til familiestrukturene til både likekjønnede og ulikekjønnede par. Noen nasjoner krever at alle individer begrenser seg til heterofile forhold, hvilket vil si at noen steder er homofili ulovlig. De som bryter disse lovene står i noen fundamentalistiske muslimske områder som Iran og deler av Nigeria i fare for å få dødsstraff, selv om det ofte er stor forskjell på offisielle prinsipper og håndhevingen av disse.

«Komme ut»

Mennesker som er tiltrukket av sitt eget kjønn har som regel en såkalt komme ut-prosess på et eller annet punkt av livet. Som regel blir denne prosessen beskrevet som to faser:

  1. Man blir oppmerksom på sin egen åpenhet for likekjønnede forhold, ofte beskrevet som den interne fasen.
  2. Man beslutter å komme ut for andre, for eksempel familie, venner og kolleger.

Forskning viser at de fleste homofile ungdommer først legger merke til tiltrekning til samme kjønn i 10-årsalderen, og selvidentifiserer som homofile i 14-16-årsalderen. Enkelte får likevel ikke klarhet i sin seksuelle orientering før de er godt voksne. De fleste kommer ut i skole- eller studiealder, altså i løpet av eller ikke lenge etter puberteten. I denne alderen vil mange ikke stole på eller be om hjelp fra andre, spesielt når orienteringen deres ikke er akseptert i samfunnet. Å komme ut kan noen ganger føre til en livskrise som kan øke til selvmordstanker og i sjeldne tilfeller selvmord. Krisesentre i byer og informasjonssider på nettet kan hjelpe disse i å akseptere orienteringen sin. Selvmordstallene er betydelig høyere blant ungdommer som viser homofile tendenser enn hos deres heterofile jevnaldrende. Dette gjelder spesielt tilfeller der familien er avvisende.

Teorier om årsaker

Noen heller til at homoseksualitet har genetiske eller hormonelle årsaker. Andre tenker seg at miljøfaktorer er årsaken. I Encyclopedia Britannica er det skrevet en lengre drøftelse om saken, hvor det nevnes forskjellige faktorer før og etter fødselen. American Academy of Pediatrics har uttalt at det er sannsynlig at flere forskjellige årsaker har noe å si for hva slags seksuell orientering man har.

 

Biologiske forklaringsmodeller

Teorien om hormonpåvirkning i fosterlivet

En senere hypotese rundt fastsettelsen av seksuell orientering er teorien om hormonpåvirkning i fosterlivet. Denne framsetter at siden hormonpåvirkning i fosterlivet bestemmer om et foster vil utvikle mannlige eller kvinnelige karakteristika, er det sannsynlig at den samme påvirkningen, sammen med en genetisk faktor, bestemmer seksuell orientering. Tvillingstudier gir sterk støtte til denne teorien, ved at eneggede tvillinger, som deler 100 % av sitt genetiske materiale, svært ofte har samme orientering. Toeggede tvillinger, som med søsken født på forskjellig tid, deler bare omtrent 50 % av sitt genetiske materiale, og har i mye større grad forskjellige orienteringer. Hos et foster som er genetisk disponert for homofili vil kjønnshormoner fra moren og i mindre grad fra fosterets egne kjønnskjertler utløse dette genet. På den annen side er det verdt å merke seg at tvillingene også sannsynligvis er preget av svært like sosiale omgivelser. Disse studiene er kontroversielle fordi eneggede tvillinger ikke bare deler det genetiske materialet, men også i stor grad de sosiale påvirkningsmekanismer. Sosiale mønstre er variabler som i stor grad vil avvise de fleste biologiske og psykobiologiske undersøkelser på dette felte.

 

Fysiologiske forskjeller hos homofile

Flere senere studier viser at det er påviselige forskjeller mellom fysiologien til heterofile og homofile menn. Disse forskjellene er hovedsakelig sett i hjernen, det indre øre, og luktesansen. Forskerne oppdaget i en dobbel blindtest at omtrent 10 % av de undersøkte homofile mennene hadde hjerner som var fysiologisk forskjellige fra heterofile menns hjerner[trenger referanse]. Studier av kvinner har ikke ført til tilsvarende resultater.

Noen senere studier har sett en sammenheng mellom hvor mange eldre brødre enn mann har og sannsynligheten for at han er homofil. Resultatene tyder på at for hver eldre bror en mann har, øker sannsynligheten hans for å være homofil med 33 %. Dette er tilsynelatende en villkårlig sammenkobling, men teorien har fått betydelig støtte de siste årene, og er kjent som «fraternal birth order effect» (engelsk «broderlig fødselsrekkefølge-effekten»). En mulig årsak for effekten kommer av hormonelle forandringer hos moren, og er per i dag den sterkeste kjente determinanten for menns seksuelle orientering. Det har ikke vært observert tilsvarende effekter for kvinner.

Homofil oppførsel hos dyr

Homofil oppførsel er vanlig i dyreriket, spesielt hos arter nærmt mennesket i evolusjonsskalaen, slik som menneskeaper. Janet Mann, professor ved Georgetown University, har spesifikt teoretisert at homofili, i hvert fall hos delfiner, er en evolusjonistisk fordel som minsker aggresjon mellom hann-individer av arten[trenger referanse].

  • Hann-pingviner har blitt observert i å danne livslange par, bygge reder sammen, og bruke en stein som erstatning for egg under rugingen. I 2004 erstattet dyrepasserne i Central Park Zoo et hann-pingvinpars stein med et befruktet egg, som paret oppfostret som sitt eget avkom. Tyske og Japanske dyrehager har også rapportert om homofile pingviner. Dette fenomenet er også rapportert ved Kelly Tarlton’s Aquarium i Auckland, New Zealand.
  • «Flørting», bestigning og anal penetrering mellom okser er vanlig hos Amerikansk bison.
  • Homofili hos hannsau (sett hos 6-10 % av værer) er assosiert med variasjoner i distribusjon av hjernemasse og kjemisk aktivitet.

 

 

Psykologiske forklaringsmodeller

En teori er at psykologiske faktorer i oppveksten kan spille en rolle for utviklingen av en homofil orientering.

Noen anser det slik at de seksuelle følelser den enkelte har er et resultat av mange faktorer i løpet av utviklingen fra barn til voksen. Et menneskes seksualitet er derfor noe som utvikler seg i samspill med ulike forutsetninger på det følelsesmessige plan. Det gjelder både homoseksuelle og heteroseksuelle følelser. Man tenker seg da at menneskets seksuelle følelser ikke i sin helhet er medfødt, men i stor grad er noe som er tilegnet. Miljøpåvirkning eller rent personlige faktorer i følelseslivet kan derfor spille en viktig rolle. De følelsene man har om sitt eget og det motsatte kjønn er noe som på den måten kan anta ulik karakter.

Sigmund Freud er kjent for at han mente infantile bindinger til en av foreldrene kunne være en årsak. Dette er ikke noen godt underbygd påstand, men enkelte homofile hevder å ha hatt slike følelser.

Homofiles rettigheter beskyttes juridisk av likestillingsloven og rasismeparagrafen. Registrert partnerskap er på en del, men ikke alle områder likestilt med ekteskap. En lov om likekjønnet ekteskap er under utredning.

Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring er en landsomfattende organisasjon som arbeider politisk og sosialt for at lesbiske, homofile og bifile skal kunne leve åpent uten frykt for å bli sosialt utstøtt, diskriminert eller trakassert.

Den norske kirke er delt i spørsmålet om å ansette homofile prester. Kirkemøtet og flertallet av biskoper er imot likekjønnede ekteskap, men enkelte prester og biskoper har uttalt at de stiller seg positive.

Norge regnes internasjonalt for å være et liberalt land hva holdninger til homofile angår. Likevel opplever mange homofile trakassering og vold. En undersøkelse publisert av NOVA 13. september 2007 der 11 500 ungdommer i ungdoms- og videregående skole i Oslo ble spurt, viste at homofile og bifile gutter og jenter er overrepresentert på trakasserings- og voldsstatistikken. Der en og to prosent av hhv. heterofile jenter og gutter opplevde mobbing i hverdagen, var tallet for homofile og bifile jenter og gutter hhv. fem og 23 %. Videre viste rapporten at der 15 og 36 % av heterofile jenter og gutter hadde opplevd trusler om vold, var tallet for homofile og bifile jenter og gutter hhv. en tredjedel og halvparten. Tallene for vold så alvorlig at den rammede har måttet oppsøke legehjelp, viser at hhv. 40 % og 18 % homofile og bifile gutter og jenter har opplevd dette, mot hhv. 13 % og fem % for heterofile. Undersøkelsen viser også at mobbingen, truslene og volden hovedsakelig utøves av jevnaldrende og familie.

SE OGSÅ SIDENE: HOMO I JOBB , HOMOSYMBOLER og HOMOHISTORIEN her på bloggen

Referanser

  1. ^ Brantenberg, Gerd (1999) «En homo med en annen homo er som en fisk i vannet» – Løvetann, nr. 7, s. 28-29.
  2. ^ Marit Vaula Rasmussen (2006) «Skeiv Info: HVA ER QUEER TEORI – OG PRAKSIS?» – ‘.
  3. ^ H. Montgomery Hyde, The Love That Dared not Speak its Name; pp.6-8
  4. ^ a b Ryan, Caitlin (4. april 2005). Issues for Working with LGBT Adolescents. Besøkt 12. januar 2008.
  5. ^ Dyrhaug, Kjersti (17. juli 2007). Nekter å stoppe henrettelser. Blikk.no. Besøkt 17. juli 2007.
  6. ^ Anonym (1985) Bibelen 3. Mos 20, 13 – Det Norske Bibelselskap.
  7. ^ Anonym (1985) Bibelen 3. Mos 18,22 – Det Norske Bibelselskap.
  8. ^ Anonym (1985) Bibelen 1. Kor 6,9-10 – Det Norske Bibelselskap.
  9. ^ Anonym (1985) Bibelen Rom 1,26-27 – Det Norske Bibelselskap.
  10. ^ Anonym (1985) Bibelen Jud 1,7 – Det Norske Bibelselskap.
  11. ^ Halvor Moxnes, Jostein Børtnes og Dag Øistein Endsjø (red.) (2002) Naturlig sex? : seksualitet og kjønn i den kristne antikken – Gyldendal akademisk.
  12. ^ Hva sier Bibelen om homofili?. homofili.com. Besøkt 3. desember 2007.
  13. ^ Dahl, Laila Riksaasen (20. januar 2006). Derfor endret jeg syn. Besøkt 7. mai 2006.
  14. ^ {{Kilde www |url=http://www.religioustolerance.org/hom_budd.htm |tittel=The Buddhist religion and homosexuality |besøksdato=16. februar 2008
  15. ^ Hite, S. (1991), The Hite Report on Male Sexuality, New York, A. Knopf.
  16. ^ S. S. og C. L. Janius (1993), The Janius Report on Sexual Behavior, New York, John Wile & Sons.
  17. ^ Kinsey, Alfred C (1948) Sexual Behavior in the Human Male, ISBN 0-7216-5445-2(o.p.), ISBN 0-253-33412-8(nytrykk).
  18. ^ http://aappolicy.aappublications.org/cgi/reprint/pediatrics;113/6/1827.pdf
  19. ^ Bailey, J.M. og R.C. Pillard (1991) «A genetic study of male sexual orientation» – Archives of General Psychiatry, bind 48, s. 1089-1096.
  20. ^ Bailey, J.M. og R.C. Pillard (1993) «Familial Aggregation of Female Sexual Orientation» – American Journal of Psychiatry, bind 15, nr. 2, s. 272-277.
  21. ^ Blum, Deborah (1997) Sex on the Brain: The Biological Differences Between Men and Women, s. 132-133 – Viking, New York. ISBN 0-670-86888-4.
  22. ^ Rahman, Qazi (2005) «The neurodevelopment of human sexual orientation» – Neuroscience and biobehavioral reviews, bind 29, nr. 7, s. 1057-1066.
  23. ^ Bocklandt, Sven, Steve Horvath, Eric Vilain og Dean H. Hamer (2006) «Extreme skewing of X chromosome inactivation in mothers of homosexual men» – Human genetics, bind 118, nr. 6, s. 691-694.
  24. ^ Hogg & Vaughan (2005) Social Psychology, 4. utg. – uten stedsangivelse.
  25. ^ Blanchard, Ray og Anthony F. Bogaert (2003) «Proportion of homosexual men who owe their sexual orientation to fraternal birth order: An estimate based on two national probability samples» – American Journal of Human Biology, bind 16, nr. 2, s. 151-157.
  26. ^ Homodyr på Zoologisk museum (Onsdag 26. april 2006). Besøkt 12. januar 2008.
  27. ^ Smith, Dinitia (7. februar 2004). Central Park Zoo’s gay penguins ignite debate. Besøkt 7. mai 2006.
  28. ^ Wicks, Maggie (22. april 2004). Gay penguins devoted to each other. Besøkt 7. mai 2006.
  29. ^ Bagemihl, Bruce (2000). Left-Handed Bears & Androgynous Cassowaries: Homosexual/transgendered animals and indigenous knowledge. Besøkt 7. mai 2006.
  30. ^ Roselli, Charles E., Kay Larkin, Jessica M. Schrunk og Fredrick Stormshak (2004) «Sexual partner preference, hypothalamic morphology and aromatase in rams» – Physiology & Behavior, bind 83, nr. 2, s. 233-245.
  31. ^ – Denne situasjonen er uholdbar!. blikk.no (13. september 2007). Besøkt 14. september 2007.

6 Svar til “HOMOFILI”

  1. Hva sier forskningen om barn som vokser opp med lesbiske og homofile foreldre?

    Det finnes fortsatt mange fordommer og antakelser om homofile og lesbiske. En av dem er at homofile og lesbiske ikke er gode nok foreldre, og at barn tar skade av å vokse opp i enkjønnete familier. I løpet av de siste 20-25 årene har det blitt gjort en rekke internasjonale studier som har sett på barns fungering i «skeive barnefamilier».

    av Margrethe Seeger Halvorsen
    stipendiat ved institutt for psykologi ved Universitetet i Oslo

    Nedenfor kommer en kort oppsummering av vanlige spørsmål som stilles i forbindelse med oppvekst i skeive familier, og hvilke svar psykologisk forskning gir på disse.

    1. Har homofile og lesbiske barn?
    Ja, det har de, men det er vanskelig å si nøyaktig hvor mange barn som vokser opp med lesbiske og homofile foreldre i Norge i dag. Av de ca 3000 lesbiske og homofile som deltok i NOVA-undersøkelsen (1999) oppgir 10% av kvinnene og 1% av mennene at de bor sammen med egne barn. Tall fra USA viser at 20% av de lesbiske og 10% av de homofile er biologiske foreldre. I en svensk rapport har man oversatt disse tallene til Sverige, og kommet fram til at ca 40.000 svenske barn har homofile og lesbiske foreldre. På bakgrunn av dette har enkelte hevdet at ca 20.000 norske barn har homofile og lesbiske foreldre. Det understrekes at dette er et usikkert anslag.

    2. Tar barn skade av å vokse opp med lesbiske og homofile foreldre?
    Nei, her er forskningen entydig. Hovedandelen av forskningen har sett på ulike sider ved barns fungering i lesbiske og homofile familier, og sammenlignet dette med barn som vokser opp med mor og far, eller mor alene. Resultatene fra denne forskningen viser at barn i lesbiske og homofile familier fungerer relativt likt som andre barn, dvs at de hverken har mer eller mindre atferdsmessige eller emosjonelle problemer enn andre barn, og at de deltar i sosiale aktiviteter og fungerer i vennegjengen på lik linje med andre barn.

    3. Blir barna mobbet pga foreldrenes seksuelle orientering?
    Dette er kanskje et av de vanligste argumentene som trekkes fram i debatten rundt homofile og barn. Forskningen viser at barn i lesbiske og homofile familier ikke mobbes mer enn andre barn. Det hender at barn får problemer med omgivelsenes reaksjoner på foreldrenes seksuelle orientering, men det synes som om disse problemene er relativt små. Opinionsundersøkelser viser at nordmenn har blitt mer positive i forhold til homofile og lesbiske med årene, men fortsatt mener halvparten av den voksne norske befolkningen at barn tar skade av å vokse opp med lesbiske og homofile foreldre. Slike holdninger overføres til barn, og kan være med på å skape intoleranse og mobbing.

    4. Blir barna homofile selv?
    Barn som vokser opp med lesbiske og homofile foreldre viser en tradisjonell seksuell identitetsutvikling på lik linje med barn av heterofile foreldre. Det er med andre ord ingen økt sannsynlighet for at de selv blir homofile eller lesbiske. Enkelte studier viser imidlertid at barn av lesbiske og homofile er mer utforskende i forhold til seksualitet og at de er mer fleksible i sine sosiale kjønnsroller.

    Oppsummering
    Generelt sett viser forskningen at barn av lesbiske og homofile foreldre fungerer bra. Til nå har mye av forskningen tatt for seg antakelsene om negative konsekvenser ved oppvekst i skeive familier. Relativt få studier har sett på det særegne ved oppvekst i en utradisjonell familie, og eventuelle positive sider ved en slik oppvekst. Enkelte studier viser f.eks at barn i lesbiske familier er mer tolerante overfor individuelle forskjeller enn andre barn.

    Noen litteraturhenvisninger:

    Allen, M. & Burrell, N. (1996). Comparing the impact of homosexual and heterosexual parents on children: Meta-analysis of existing research. Journal of Homosexuality, 32 (2), 19 – 35.

    Ernulf, K.E. & Innala, S.M. (1999). Homosexuella män och lesbiska kvinnor som föräldrar: En sammanfatning av aktuell forskning. Nordisk Sexologi, 9, 65 – 74.

    Golombok, S. & Tasker, F. (1994). Children in lesbian and gay families: theories and evidence. Annual Review of Sex Research, 5, 73 – 100.

    Golombok, S. & Tasker, F. (1996). Do parents influence the sexual orientation of their children? Findings from a longitudinal study of lesbian families. Developmental psychology, 32 (1), 3 – 11.

    Halvorsen, M.S. & Joner, A. (1999). Barns oppvekst i lesbiske parforhold. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 6, 514 – 522.

    Halvorsen, M.S. & Joner, A. (2001). Lesbian families in Norway: A comparative study of child and family functioning in lesbian, single mother, and heterosexual families. Hovedoppgave i psykologi, Universitetet i Tromsø.

    Innala, S. (1997). Barn i homosexuella familjbildningar – en forskningsöversikt. I L. Lingvall (Red.), Hearing om homosexuella och barn (s. 9 – 16). Stockholm: Folhälsoinstitutet.
    Publisert: 18.10.2002 sist endret: 15.02.2008

  2. Retten til en trygg tilblivelse

    I Norge har barn av heterofile ufruktbare rett til en trygg tilblivelse. De får komme til verden uten HIV og arvelige syndromer. De kan, når de blir voksne, selv velge om de vil vite hvem som hjalp foreldrene deres å gi dem liv. Barn av homofile foreldre nektes disse rettighetene.

    Fordi lesbiske kvinner i dag ikke kan benytte seg av helsevesenets tilbud om donorsæd, reiser mange til Danmark. Der får vi trygg og god hjelp av jordmødre og leger. Sæden er, som den norske, testet for alle smittsomme sykdommer, og donorenes sykdomshistorie er undersøkt. Men i motsetning til den norske sædbanken, er de danske donorene anonyme. Det betyr at barna aldri vil få svar på hvem som er deres biologiske opphav. Norge har bestemt at donorbarn skal få vite hvem donoren deres er dersom barna ønsker det når de har fylt 18 år. Vi mener det er grovt diskriminerende at barn i homofile familier ikke får denne muligheten.

    Verre er det likevel at mange ikke reiser til Danmark. Mange opplever at stresset med å komme seg til Danmark det ene døgnet i måneden man har eggløsning, gjør det vanskelig å bli gravid. Dessuten er det for noen uaktuelt å frata barnet muligheten til å få vite hvem donoren er. Derfor velger noen heller å inseminere hjemme.

    Det er nok av menn som ønsker å donere sæd. Det tar ikke mange minutter å gjøre en avtale med de minst seriøse over internett. Men slik privat donert sæd er ikke testet for noe som helst. Dermed kan barn bli født med livstruende infeksjoner eller alvorlige arvelige sykdommer. Selv de mest seriøse private donorene som jevnlig tester seg for smittsomme sykdommer, er ikke trygge, fordi en HIV-test bare viser om man var HIV positiv tre måneder før testen ble tatt. Mens sykehusene fryser ned sæden i denne perioden og forsikrer seg om at donoren var frisk da han donerte sæd, kan de private donorene ikke gjøre noe for å sikre at mor og barn ikke smittes.

    Det virker som om mange ønsker å tro at spørsmålet om assistert befruktning til lesbiske er et spørsmål om rettighetene til lesbiske mødre. Men dagens diskriminering går ikke i hovedsak ut over mødrene. Det er barna som ikke får sine rettigheter oppfylt.

    Når det nå ser ut til at en del politikere vil stemme for felles ekteskapslov, men mot assistert befruktning til lesbiske, betyr det dessverre at de vil stemme mot diskriminering av homofile, men for diskriminering av homofiles barn.

    Guro Sibeko, mor og nestleder i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring

    Innlegget har stått på trykk i Dagsavisen, Rogalands Avis og Østlands-Posten

    Publisert: 26.03.2008

  4. Takk for skryt, Kjellemann. 😀

    Så regner jeg med at jeg kanskje får bittelittegranne mer pepper i morra, når jeg legger ut post 3/4 som handler om dette med barn…

  5. Tror de homofile som ønsker seg barn også ønsker å se saken fra alle sider. Kjenner jeg deg rett så kommer du ikke med fasiter men tanker om emnet. Det er lov.

    En ting som sjelden er diskutert i denne saken er hvor altfor enkelt det er for heterofile å få barn. Det er mange som blir til ved «uhell». Som regel går det bra og barna er elsket like mye som de som er planlagt.

    De som adopterer eller ikke kan få barn på vanlig måte er planlagt og foreldre blir nøye vurdert. Ønsket om å få barn er så stort at man er villig til å gjøre det meste for å få det. Og med dette sier jeg ikke at det er en menneskerett å få barn – men du ser sikkert allikevel forskjellen. Barnet er sterkt ønsket.

    Uansett legning foreldrene har så må man alltid ha barnets beste i sentrum.

  6. Jeg skjønner godt hva du mener her, Kjellemann, og kommer inn på noe av det samme i min tredje post som publiseres i morra.

    Jeg har noen kritiske merknader til den nye ekteskapsloven på de punktene som har med barn å gjøre, men jeg stiller meg ikke på generelt grunnlag kritisk til homofile som foreldre. Tvert imot, jeg omtaler dem faktisk som «kirkens drømmeforeldre».

    Sånn, nok spoilers og skamløs egenreklame. 😉

    Ellers er det slett ikke alle barn som er elsket. Dessverre. Og det er nok vi heterofile som er problemet på det området…

Legg igjen en kommentar