Halvdan Sivertsen
april 7, 2008 av kjellemann
Sommerfuggel i vinterland
Æ så dæ i går på gata
Da byen lå kald å stor
Æ så du va ny i livet
Og æ så du va ny i nord
Og mora di bar en koffert
Med alt d ho eide i
Og du gikk å bar på hennes drøm
Om en gang å få bli fri
Og du ga mæ et smil
Sommerfugggel i vinterland
Ingen får ta fra dæ
Fargan du visste mæ
Og må drømmen du bær bli sann
Sommerfuggel i vinterland
Og mora di bær på minna
Om alt d ho har forlatt
Ho vet ikke om ho ser igjen
Han som de tok ei natt
Nu hold ho dæ fast i handa
Så gjør ho dæ varm og go
Ho håpe du e velkommen hit så såran en gang skal gro
Og du ga mæ et smil
Sommerfuggel i vinterland
Ingen får ta fra dæ
Fargan du visste mæ
Og må drømmen du bær bli sann
Sommerfuggel i Vinterland
Æ håpe vi tar imot dæ
Æ håpe du slæpp å frys
Æ vet du kan gi oss farge og latter og liv og lys
Æ så dæ i går på gata
Da byen lå kald og stor
Og æ så du va ny i livet
Og æ så du va ny i nord
Og du ga mæ et smil
Sommerfuggel i vinterland
Ingen får ta fra dæ
Fargan du visste mæ
Og må drømmen du bær bli sann
Sommerfuggel i Vinterland
Kjærlighetsvisa
Når sommerdagen ligg utover landet Og du og æ har funne oss ei strand Og fire kalde pils ligg nerri vanne Og vi e brun og fin og hand i hand Når vi har prata om ei bok vi lika Og alt e bra og ikke tel å tru Ingen e så go som du da Ingen e så go som du Og når høsten finns og hverdagslive venta Og fuglan tar te vett å flyg mot sør Og vi får slit med regninga og renta Og meininga forsvinn i d vi gjør Når vi må over mang en liten avgrunn Og ofte på ei falleferdig bru Ingen e så go som du da Ingen e så go som du Men av og tel når tegnan blir for tydli Og dem som sitt me makta gjør mæ skræmt Når de fine ordan demmes blir motbydli Og tankan bak e jævli dårlig gjæmt Da har æ ei som vet at folk vil vokne Og at veien ifra høyre snart må snu Ingen e så go som du da Ingen e så go som du Og når æ kryp te køys å frys på beina Og du har lagt dæ før mæ og e varm Da vet du æ e litn og aleina Og låne mæ litt dyne og ei arm Og dagen den e vikti og den kræv oss Men natta den e din og min og nu Ingen e så go som du da Ingen e så go som du
Aleina
-Halvdan Sivertsen
Så e du borte. Så e det sant.
Sundslitt e bandan æ vet vi bandt.
Æ trudd’ du sku’ gro og bli fri her
Æ trudd’ du sku leve og bli her.
Sakte sekunda daga og netter.
Livet går videre og æ følge etter.
Så kan æ takke førr det du ga.
Leite frem lykka i det som va’.
Men minna e dårlige våpen.
Når sorga ligg naken og åpen.
Vis mæ en vei og ei åpen dør.
Hjelp mæ nu dem som kan bær’ ei bør.
Kom ta mæ med få mæ på beina.
Æ kan ikke klar det aleina.
Så e du borte. Så e det sant.
Sundslitt e bandan æ vet vi bandt.
Æ trudd’ du sku’ gro å bli fri her.
Æ trudd’ du sku’ leve og bli her.
Bruremasj fra Løddingen
- Halvdan Sivertsen
Først sa du nei, så sa du ja, så sa du kjæresten min
Og æ står staskar førr dæ og du e silke fin.
Og bruremasjen går, bruremasjen går,
Den e vårres i dag.
Førr vi får lov av livet å leve i lag.
Og vi vet ikke veien det e lett å gå seg bort
Og vi e så små, e så små iblandt og livet så stort
Og lykka e skjør som en blomst,
Og den kan visne, den kan knekk
Men kjærligheta e ei rot som lev om blomsten brekk
Øyeblikkan ta dem med dæ lykka vi vant
Midt i mørke finnes alt det fine vi fant
Alt det fine vi fant
Først sa du nei, så sa du ja, så sa du kjæresten min
Og æ står staskar førr dæ og du e silke fin.
Og bruremasjen går, bruremasjen går,
Den e vårres i dag.
Førr vi får lov av livet å leve i lag.
Seint på sommern
-Halvdan Sivertsen
Seint på sommern i de mjuke kveldan som vi har.
Når måneskinnet gjør oss reint fortrylla.
Da ble de to så forelska de så kor det bar.
Men ho va blyg og rar, ho sa ikke vær så snar
i morra gir du kanskje måneskinne skylda.
Men viss du vil ha mæ når hverdagen kommer,
å se mæ i vårlys når høsten e hær.
Så e æ din både vinter og sommer.
Og hardt ska æ hold dæ når natta e nær.
Så e æ din både vinter og sommer.
Og hardt ska æ hold dæ når natta e nær.
uuuuiiuuu, uuuuuiiiuuu.
Det e vakkert når kjærlighet vare.
Seint på sommern i de mjuke kveldan som de har.
Med ei kjærlighet som gjør dæm reint fortrylla.
Så for de elske hele livet de så kor det bar.
Og enda kan han si, gudskjelov at ho ble mi.
Men æ gir nu stadig måneskinne skylda.