DIKT/SITATER
september 9, 2007 av kjellemann
Send meg ditt favorittdikt og fortell meg gjerne hvorfor det er ditt favorittdikt/favorittforfatter.
Jeg vil selv poste dikt/”ting” her - også de jeg har skrevet selv.
Besøk også gjerne en annen blogg jeg har opprettet for innsending av dikt, sitater, noveller og tanker du vil dele med andre. Bloggen heter AB IMO PECTORE - RETT FRA HJERTET og du finner den her
Min samvittighet er min Gud
og mine erfaringer i livet er min Bibel
Min samvittighet forteller meg hva som er rett og galt
og mine erfaringers Bibel oppdateres for hver dag som går.
Lev hver dag som om det var
din siste, og bry deg om at du selv er lykkelig.
Dette er en positiv egoisme som
gjør at alle som har deg kjær
ser at når du er lykkelig har du overskudd
også til å være noe for andre.
Slik kan du være til glede både for deg selv og andre!
(Kjell Morten Bråten)
Det er ikke døden vi burde gå å være redd for…men selve
livet..
(kjell morten bråten)
En hustavle
Det finnes en glede i livet som ikke kan vendes til
lede.
Det at du gleder en annen - det er den eneste
glede.
Det finnes en sorg i livet som ingen tårer kan
lette.
Det at det var for sent da du skjønte
dette.
Ingen kan resten av livet stå ved en grav å
klage.
Døgnet har mange time,
året har mange dager.
(arnulf øverland
“..jeg spiller bare på en streng.. men jeg
forsøker å få hundre melodier ut av denne ene…”
(Knut Hamsun)
“Hvor lang tid skal det ta før kjærlighet mellom menn blir
akseptert?”
- Alf Prøysen, 1967
KLOVN UTEN MASKE
Klovnen har tatt av maska han nå
applausen har stillna…
han kan enda høre de le..
Maska har gjemt på et ansikt-
når han tok den av-
kunne han endelig se…
Ansiktet er merka av furer
smilet! - det er der ikke mer…
Bare litt merker etter gjenglemt sminke
kan minne om den klovnen
som engang var høyt oppe
men som fallt ganske fort ned…
Øynene er triste og såre
En tåre er tegnet med hvitt..
en ekte drar med seg den andre
renner ned hans kinn…litt… etter litt…
Scenen er blitt byttet ut
som i en gapestokk han bøyer hodet ned…
Slagene som kommer de smerter!
Han ynkes og klager for det…
Men disse han knapt nok merker
smertene før var det verre med…
De kom et sted fra hans indre
sprengte seg ut og han SKREK!
Livet er for de fleste en dans på roser -
en lek..
Denne klovnen har tatt av masken
for det publikum som han svek–
(kjell morten bråten)
DE NÆRE TING
Ditt sinn monne flyve så vide omkring,
det er som du glemmer de nære ting,
det er som du aldri en time har fred,
du lengter bestandig et annet sted.
Du syns dine dager er usle og grå,
hva er det du søker, hva venter du på?
Når aldri du unner deg rast eller ro,
kan ingen ting vokse og intet gro.
Gå inn i din stue, hvor liten den er,
så rommer den noe ditt hjerte har kjær.
På ropet i skogen skal ingen få svar,
finn veien tilbake til det du har.
Den lykken du søker bak blående fjell,
kan hende du alltid har eiet den selv.
Du skal ikke jage i hvileløs ring,
men lær deg å elske de nære ting.
Tekst: Arne Paasche Aasen.
Tone: Kurt Foss og Reidar Bøe.
(jeg gråter hver gang jeg hører denne…
Våg å være.
Våg å være ærlig, våg å være fri våg å føle det du gjør si det du vil si. Kanskje de som holder munn er reddere enn deg? Der hvor alt er gått i lås må noen åpne vei.
Våg å være sårbar ingen er av stein. Våg å vise hvor du står, stå på egne bein. Sterk er den som ser seg om og velger veien selv. Kanskje de som gjør deg vondt er svakest likevel?
Våg å være nykter, våg å leve nå. Syng, om det er det du vil - gråt litt om du må. Tiden er for kort til flukt, bruk den mens du kan. Noen trenger alt du er og at du er sann!
Av Hans Olav Mørk.
To må man være om livet skal lykkes, to når vårt kjærlighets tempel skal bygges.
To når det stormer og to i det stille, to for å kunne og to for å ville.
To må man være for livet å fatte, to for dets lys og dets gleder å skatte, to for å nyte og to for å gavne, to for å elske og to for å favne.
To må man være når verden vil true, to for i stillhet, mot himlen å skue, to for å leve i ungdom og sommer to for å dø når dødstimen kommer.
” Ukjent “
En ny dag!
Jeg har fått en vakker gave. En ny dag som kun er min. Det er opp til meg å velge hva jeg bruker gaven til.
Dagen står der i min dørsprekk, venter på å komme inn. Full av blanke, rene sider med all verdens farger til. Hvordan kan jeg best utnytte denne gaven jeg har fått?
Jeg må velge varme farger, ikke farge arket grått. Jeg vil bruke dagens timer til å være positiv.
Glede mennesker jeg møter Gi oppmuntring og smil. Uansett så må jeg huske at når dagen er forbi, har de ting jeg sa og gjorde tråkket opp en sti.
Det er opp til meg å styre hvor den stien fører hen. Ønsket er at du som ser den kan se sporet av en venn…..
( Ukjent )
Veien hjem var mørk og lang
og ingen har jeg møtt,
nå blir kveldene kjølige og sene.
Kom hit og trøst meg litt,
for nå er jeg ganske trøtt,
og med ett så forferdelig alene.
Jeg merket aldri før at mørket var så stort,
går og tenker på alt det som jeg burde.
Det er så mange ting som jeg skulle sagt og gjort,
men det ble så veldig lite jeg gjorde.
Skynd deg nå elskede, skynd deg å elske.
Dagene mørkner minutt for minutt.
Tenn våre lys, det nærmer seg natten,
snart er en blomstrende sommer slutt.
Jeg leter etter noe som vi kanskje glemte helt,
men som du kunne hjelpe meg å finne.
En sommer går forbi, den er alltid like kort.
Den er drømmen om det vi kunne vinne
Men du vil kanskje komme før skumringen blir blå,
og før engene står tørre og tomme.
Kanskje finner vi hverandre,
kanskje du og jeg kan få
se det blomstre før dagen er omme.
Skynd deg nå elskede, skynd deg å elske.
Dagene mørkner minutt for minutt.
Tenn våre lys, det nærmer seg natten,
snart er en blomstrende sommer slutt
Nå blåser stormen ute og stenger sommerens dør
Det er for sent til å danse og leke.
Jeg elsker kanskje mindre enn det jeg gjorde før,
men mer enn du noen gang får vite.
Nå ser vi fyr som blinker på høstens lange kyst,
hører bølgene slå imot stranden.
Ett eneste er viktig og det er hjertets lyst
og at vi får være sammen med hverandre.
Skynd deg nå elskede, skynd deg å elske.
Dagene mørkner minutt for minutt.
Tenn våre lys, det nærmer seg natten,
snart er en blomstrende sommer slutt.
Tove Jansson / Erna Taura
Tale vel og ikke klandre, tenne kjærlighetens bål. Leve rett og glede andre, det er livets store mål.
Vurderingskunst:
En hyggelig erfaring kan alle høste i lyset av sannhetens speil: at hvis man først ser noe godt hos sin neste, da tar man sjelden fullstendig feil — !! H.M
I livets skole vil man få se, at også motgangen hører med, og at kanskje det som er særlig tungt, kan bli et nødvendig vendepunkt.
Litt flere smil,litt mindre voldsomhet
litt færre spark til den som alt er trampet ned
Litt mere JA, litt mindre NEI
litt flere VI, litt mindre JEG
Litt flere blomsterkranser på livets trange sti
litt færre på vår kiste
når striden er forbi…
(ukjent - noen som vet?)
Avskjed..
Hvordan kunne si: “jeg må gå!”
uten at det gjør vondt eller sårer?
Uten at det blir sure miner
eller alt for mange tårer?
Jeg ER virkelig glad i deg min venn
men din måte å leve på er ikke min
Jeg klarer ikke helt å være den jeg er
i den verden som er din.
Vi har hatt det fint sammen
men alt som er godt må jo også ta slutt..
Så takk for den tiden jeg fikk være jenta di
og takk for at du ville være MIN gutt.
Det er så langt fra lett å gjøre dette,
men jeg tror du vil forstå, min kjære.
Jeg har tenkt mye for å finne en løsning
- og funnet ut at det er slik det må være..
(Gry Thorleifsen, Gjøvik)
Jeg pusler meg fremover veien
det er stritt, men jeg klarer`e vel,
og får jeg en stein under sko`n min
så halter jeg videre lell
Jeg vil heller bli bakerst i flokken
og kalles for puslete, sein
enn å være så hard under beina
at jeg ikke kan kjenne en stein
(Margaret Skjelbred)
UTEN VAKRE ØYNE
INGEN
VAKRE TING
(jan erik vold)
VARMEN I VERDEN
Det brenner et lys i min stue
det holder jeg hånden mot
Hvor stråler dets varme vennlig
Hvor føles den trygg og god.
Hvor ble det av varmen i verden?
Hvornår skal dens makt fornyes?
Vi går på en jord hvor mange
trenger varmen fra et lys
(ukjent)
La det være avstander i samværet
og gi plass til himmelens vind
mellom dere
elsk hverandre, men gjør ikke
kjærligheten til en lenke
- den skal heller være et hav mellom sjelens kyster
Skjenk for hverandre, men drikk ikke av samme kopp!
By den andre av ditt brød
men spis ikke av samme stykke
syng og dans sammen og bring glede
men dere må også kunne være fra hverandre.
Akkurat som strengene i en lutt er adskillt
og allikevel skaper musikk i fellesskap.
gi hverandre hjertet
men ikke i eie
For hjertene deres kan bare holdes i livets hånd.
Stå sammen men uten å stå hverandre for nær
For tempelets søyler står hver for seg
og eika og sypressen vokser ikke i hverandres skygger
Diktet er hentet fra boka som heter Profeten av Kahlil Gibran. Den er hentet fra kappitlet som heter “tal til oss om ekteskap”. Er forøvrig ei bok som anbefales å lese…
SÅ SKIMRANDE VAR ALDRIG HAVET
Så skimrande var aldrig havet
och stranden aldrig så befriande
Fâlten, ângerna och trâden aldrig så vackra
och blommorna aldrig så ljuvligt doftande
som nâr du gikk vid min sida
mot solnedgången,
aftonen den underbara
då dina lockor dolde mig fôr vârlden
medan du drânkte alle mina sorger
âlskling
i dina fôrsta kyss…
(evert taube)
Virkelighetens mareritt
5-25 minutter tok det før et menneske døde av zyklon-b i et gasskammer under 2. Verdenskrig.
5 minutter av et liv
Nesten ingenting
Skulle man tro
5 minutter i et gasskammer
5 minutter i helvete
Tett i tett
I hauger og stabler
Kropper uten sjel
Sjelene er på vei hjem
Kroppene regner ned som aske
Dødsengelens skygge er over dem
Fanget i Hitlers makt
Pint under en manns ego
Virkelighetens skrekkfilm
Et mareritt uten like
Med en happy ending
For noen
Hitlers galskap tok livet fra han
Mennesker fikk rett til å leve et liv igjen
Men aldri vil vi glemme hva makt kan gjøre mot mennesker
Aldri vil vi glemme menneskers hat mot mennesker
skrevet av Mathilde 16 år etter besøk i en konsentrasjonsleir i Polen
åpne ditt sinn,
la hjertet fly.
gi sjelen vinger
se dagen gry.
Dagen er din,
livet like så.
gjør det du føler,
gjør det nå.
alt jeg forventer,
er ærlighet fra munn.
selvom den sårer,
du har alltid en grunn..
” Og veien delte seg i to.
Jeg valgte den minst brukte
og det gjorde hele forskjellen! “
Du er unik
Det går ikke an å si
at det å være skeiv er noe svineri
For Er du skeiv, så ja: hva så?
Du er jo ett menneske i ett og alt
Da skal du elske hjertet i alt.
Og hjertet er likt i alle som en.
Vær ditt hjerte nærmest i gleden så ren
Hvem du da velger i stilling og kjønn.
Det er ditt hjerte som viser dets bønn
Du er unik, gå veien du føler
Den som vil glede seg selv, er den som på sitt
hjerte hører
Ha tillitt til at din bevissthet er perfekt
Du har en kraft så skinnende frekt
Si fra i tide, si ja!
Åpne ditt hjerte og la andre få føle at du har det bra.
Vær taus mot de gamle som frykter sin fryktelige gud.
Gå stille inn i ditt hjerte og finn dine egne sosiale bud
Sannheten i legning og status og slikt,
er at vi alle i kosmos er skapt ganske likt
Det er med en kropp, en sjel og en ånd.
I ånden vi har alle ett bånd
I ånden vi kan danse vår frie dans.
Vi har alle i oss vår egen ressonans
Det er gjennom gleden vår framtid skal måles
Det er via vårt jeg våre gaver er lagt.
Du er unik, gå veien du føler
Da er det mest viktige sagt
Trond Theodor
OM DOPET
Så hendte det, ikke plutselig, ikke endelig, men det er over nå,
slik det bare måtte gå.
Jeg var jo strait en gang, helt i en annen klasse,
så hvorfor valgte jeg på deg og drasse.
Livet med deg blei et mareritt,
jeg blei piska, forguda og tatt for gitt.
Du var sjefen, den jeg lystra blindt og hata,
det gjorde ingenting at jeg blei kasta ut på gata.
Du bare rusa meg fin som ingen annen,
sa at jeg var din, din falske faen.
For man blir ødelagt, får sår som aldri gror,
så ikke prøv det, det er mye verre enn du tror!!!
Skrevet av;
Aleksander Solli
16.03.1983 - 19.11.2005
R.I.P
Noen kommer, noen går.
Vinden rider høyt på sky over hav og land og by:
Stormen raser tung og hvit.
Sorg og død, kom ikke hit.
Noen kommer, noen går.
Noen dør i livets vår.
Stjerner lyser hvite.
Kanskje at du engang får myrtekransen i ditt hår.
Kanskje etter dagens dåd, får ditt hår en sølvertråd.
Noen kommer, noen går. Noen dør i livets vår.
Stjerner lyser hvite.
Hvor du tramper sti og vei følger mange etter deg.
Sørg for at det alltid gror blomster i ditt plogjerns spor.
Noen kommer, noen går.
Noen dør i livets vår.
Stjerner lyser hvite.
Livet vever på sin vev. Hva du gjorde, tenkte, skrev;
Alle ting i veven står.
Livets skyttel går og går.
Noen kommer, noen går.
Noen dør i livets vår.
Stjerner lyser hvite.
UKJENT
Fotsporene
En natt hadde en mann en drøm.
Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren !
Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne. det ene var hans egne, og det andre var Herrens
Da det siste bildet fòr forbi over himmelen,
så han tilbake på fotsporene i sanden.
Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare et par fotspor.
Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt.
Dette forsto han ikke, så han spurte Herren:
Herre, du sa engang at da jeg bestemte meg for å følge deg,
ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet var vanskeligst å leve,
da er det bare ett par fotspor.
Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest?
Da svarte Herren: “Mitt kjære og dyrebare barn!
Jeg elsker deg og ville aldri forlate deg.
De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst -
og du bare kan se ett spor i sanden,
det var de gangene jeg bar deg i armene mine” !
Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et gammelt veiskilt uten vei.
Det står og peker med sin morkne pil
mot skoddemyrer og mot skoddemil.
Jeg leter fåfengt etter navn og tegn.
Alt alt er visket ut av sludd og regn.
Det stod en gang det sted jeg skulle til.
Når ble det borte og når fór jeg vill?
Jeg famler som en blind mot dette ord
som skulle vist meg veien dit jeg bor.
Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et veiløst skilt og skremmer meg.
(inger hagerup)
Kinesisk Ordtak
De som sløser bort dagen med å snakke om gårsdagens seire, får ingenting å skryte av i morgen.
Ensomhet er ikke å være alene, men å ikke ha noen å savne… (Nils Bredesen)
Fly On The Wings Of Love Lyrics
» Olsen Brothers
In the summer night
When the moon shines bright
Feeling love forever
And the heat is on
When the daylight is gone
Still - happy together
There is just one more thing I would like to add
She is the greatest love I’ve ever had
Fly on the wings of love
Fly baby fly
Reaching the stars above
Touching the sky
And as time goes by
There is a lot to try
And I’m feeling lucky
In the softest sand
Smiling hand in hand
Love is all around me
There’s just one more thing I would like to add
She is the greatest love I’ve ever had
Fly on the wings of love
Fly baby fly
Reaching the stars above
Touching the sky
ET DIKT OM SELVSKADING
Jeg famler meg rundt i ruinene av mitt liv.
Det er mørkt, helt stille, jeg er redd.
Jeg strekker frem hendene, ser på dem.
De blør, og det er da jeg forstår.
De blør fordi jeg kjemper så hardt.
(Joakim Knudsen)
HÅPET!
Dagen er kort
natten er lang.
Likevel går jeg i seiersgang.
Mørket det viker,
lyset når frem.
Det er som det var en gang.
Intet er vondt.
Livet er ungt…
(paul valery)
Det er bedre å våkne alene og vite at du er alene, enn å våkne sammen med noen og likevel være ensom.
Liv Ullmann
ANSIKTET
I mitt ansikt
har jeg risset inn
ansiktene til alle dem
jeg har elsket
Hvem tør nå å si
at jeg ikke er
vakker …
(gjendiktet Helena Kraq)
Ensomhet er ikke å være alene, men å ikke ha noen å savne…
(Nils Bredesen)
Mange fine dikt her! Du spørr om yndlingsdikt eller sitat, her får du mitt - av Kolbein Falkeid, han har mange gode men dette synes jeg treffer godt, både i glade og triste dager!
Ha en fin dag
ARRETE HVERDAGER
Privat huskeregel
Du skal ikke klistre fine øyeblikk
opp på veggene i tankene
og forgylle dem med lengselen din.
Du skal kjøre spettet
hardt innunder arrete hverdager
og vippe dem opp.
En etter en.
Det er derfor livet har deg på mannskapslista
(Kolbein Falkeid)
Det er godt å ha noen ord å slå opp i både i gode og triste dager Randi. Tusen takk for bidraget - jeg håper på fler!
Ha nydelige førjulsdager Randi 
Ord over ei grind
Du går fram til mi inste grind
Og eg går fram til di
Innanfor den er kvar av oss einsam
Og det skal vi alltid bli
Aldri trenge seg lenger fram
Var lova som gjaldt oss to
Anten vi møttes tidt eller sjeldan
Var møtet tillit og ro
Står du der ikkje ein dag eg kjem
Fell det meg lett å snu
Når eg har stått litt og sett mot huset
Og tenkt på at der bor du
Så lenge eg veit du vil koma i blant
Som no over knastrande grus
Og smile glad når du ser meg stå her
Skal eg ha ein heim i mitt hus
Halldis Moren Vesaas
Refleks
Inatt er månen gyllen,
de fjerne skoger blå.
Og du har ingen verdens ting
å tenke på.
Så lar du blikket dvele
ved månens blanke skål,
som skinner i den gylne glans
fra solens bål.
Og dine øyne fylles
av samme strålevell,
det samme varme, gylne lys
som solen selv.
Rudolf Nilsen
Jeg holder ditt hode
Jeg holder ditt hode
i mine hender, som du holder
mitt hjerte i din ømhet
slik allting holder og blir
holdt av noe annet enn seg selv
Slik havet løfter en sten
til sine strender, slik treet
holder høstens modne frukter, slik
kloden løftes gjennom kloders rom
Slik holdes vi begge av noe
og løftes
dit gåte holder gåte i sin hånd
Stein Mehren
Alt kommer til meg
Alt kommer til meg, -jeg mottar så meget;
Mer en min sjel kan huse, og mangt må gå igjen.
Av alt jeg får blir bare en del mitt eget:
Verden kommer til meg som jeg er kommet til den.
Kunnskap kommer til meg enda jeg vet så lite,
Vitenskap kommer, klarsyn, -bok efter bok
Kommer og truer, kommer og ber: Vil du vite?
Her skal du høre, kjenne deg selv, bli klok…
Havet og himmelen, stjerneskaren tilhope,
bygger seg baner, bygger seg bølger i himmelens bark,
vennelige hender rekker meg spektroskopet,
og tanken freder ingen mikroskopisk mark.
For jeg skal se hva der gjemmes i en dråpe,
alt skal seg speile i min tankes sjø.
Stjerner hvorover himmelen kaster sin blå kåpe
skal jeg en stund bevare fra å dø.
Herman Wildenvey
Huskeliste
Husk på å leve mens du har livet.
Husk på å legge bort harmen og kivet.
Husk å juble en gang i blant.
Husk på å holde på det som er sant.
Husk på å takke for helse og hell -
For ingenting kommer jo helt av seg selv…
Randi S. Nielsen
Din veg
Ingen har varda den vegen
du skal gå
ut i det ukjende,
ut i det blå.
Dette er din veg.
Berre du
skal gå han. Og det er
uråd å snu.
Og ikkje vardar du vegen,
du hell.
Og vinden stryk ut ditt far
i aude fjell.
Olav H. Hauge
Vær utålmodig menneske
Langsomt blir allting til.
Skapelsen varer evig.
Mørket blir lys og lyset ild,
og mennesket våknet en dag og sa:
Jeg vil.
Langsomt blir allting til.
Langsomt seiler vår jord mot en ukjent havn.
Ingen kan måle vår fremtid, og ingen kan gi den navn.
Men dette vet vi, at vi er med på å skape
det evige livet, skape det ondt eller godt.
Vi vil ikke tape.
Vi vil ikke miste den ilden vi engang har fått.
Mange var veiene. Det bar galt av sted.
Styrken ble makt, og makten vold. Og mennesker
trampet hverandre ned.
Men alltid var drømmen den aller ytterste virkelighet.
Langsomt blir allting til.
Det haster, det haster. Det kan gå galt igjen.
Hva er det vi vil?
Drømmer og utopier sider de kloke menn.
de som er kalde av hjertet. Hør ikke på dem lenger!
Livet er ikke bare hus og mat og penger.
Vi er bestandig på vei, bestandig et stykke lenger,
alltid på vei mot menneskehetens seir eller nederlag.
Det haster, det haster i dag!
Vær utålmodig, menneske! Sett dine egne spor!
Det gjelder vårt evige, korte liv.
Det gjelder vår jord!
Inger Hagerup
Da er det gjort
Der går ingen veg tilbake
til det du engang forsømte.
Tiden lukker seg bak dig
som døren bak den dømte.
Og ingen fremtid er åpen,
når selv du har stengt din port
og kastet nøkkelen fra deg.
Da er det gjort.
Arnulf Øverland
For mye kjærlighet skjemmer aldri bort barna. Barn blir bortskjemt når vi gir dem gaver som en erstatning for vårt nærvær.
Forfatter: Anthoney p. witham Dr.
“Før var vi tre; Du, jeg og kjærligheten. Vi er fortsatt tre; jeg, sorgen og savnet.”
Forfatter: Ukjent
Vil man at en ting skal vare må man streve med å spare. Men om kjærlighet på jord, gjelder omvendt disse ord. Vil man at den skal vare, må man gi og ikke spare.
Forfatter: Ukjent
Kjærlighet er der hvor alt kan bli sagt og ingenting behøver å sies.
Forfatter: Harper Albert
JEG FORKLARER MIN GUD
Gud er skapt av tvil
på min evne til å skape
perleporter og paradigmer.
Gud er min skapertrang
og min evne til å forme
jordisk lykke.
Jeg har hode og hender
og gode redskaper:
- Troens ryggsøyle.
- Håpets utviklingsevne.
- Kjærlighetens handlekraft.
Mitt håndverk heter menneske.
thomas
Fred på jorden – en trosbekjennelse
Jeg tror ikke på den sterkestes rett,
på voldens språk,
på de mektiges makt.
Jeg tror på ethvert menneskes rett til å bli respektert,
på den utstrakte hånd,
på den ærlige overbevisnings kraft. J
eg tror ikke på rikdom eller rase,
på privilegier,
på en uforanderlig verdensorden.
Jeg tror på alle mennesker som mennesker,
på at en urettferdig “orden” er uorden.
Jeg tror ikke at kjærligheten er en illusjon,
at vennskap ikke er å stole på,
at alle ord er løgn.
Men jeg tror på en kjærlighet som tåler mye,
på en åpen vei fra menneske til menneske
på et ja som er et virkelig ja.
Jeg tror ikke at krig er uunngåelig
eller at fred er uoppnåelig.
Men jeg tror på den beskjedne gjerning i hverdagen,
på godhetens makt,
på fred på jorden.
Jeg tror ikke at all umake er forgjeves,
at menneskehetens drøm vil forbli en drøm og intet mer, at døden vil bli slutten på alt.
Men jeg våger å tro på det nye mennesket
på den evige drøm,
en ny himmel og en ny jord hvor det er godt å være
- ikke for noen få, men for alle.
ukjent
Bakerste benk
Klokka er over elleve, messa er i gang.
Jeg lurer: Skal jeg våge? - Inne er det sang.
Jeg lister meg inn - nei, nå gjør jeg noe galt!
Alle snur seg rundt og ser - deres blikk har talt:
Hva gjør en slik som meg her på dette sted?
Jeg smyger meg ned på bakerste benk.
Jeg prøver å se sur ut slik de andre gjør.
Organisten spiller beinhardt - du verden, for et kjør!
Stemningen er laber - dommedag er nær,
jeg hadde regna med ei alvorstund, men ikke dette her.
Ute skinner sola, det er så deilig vær.
Hva er det jeg gjør her - på bakerste benk?
Typen langt der framme - han med kjole på,
han ser opp i taket med ryggen til oss nå.
Så begynner han å synge og jeg tenker: Stakkars mann,
mulig har han peiling, men ikke på sang.
Meningheten trimmer lett - de spretter opp og ned,
det er syn å se fra bakerste benk.
Presten taler til oss trist og monotont,
menigheten svarer: Kyrre Eliasson.. ….
Fra sin talerstol der oppe med pent vokabular
taler presten om de unge og den moral de ikke har.
Jeg hører ingen domsord til de kvinner og de menn
som sitter trygt på sine benker og tenker: Ja, så men!
Han sier: Kirken er for alle. Men de han taler til
er ikke å se fra bakerste benk.
Endelig Amen!
Jeg tror jeg rusler hjem,
fra bakerste benk.
Bjørn Eidsvåg
kom til oss (Bjørn Eidsvåg)
Kom til oss, kom som du er
Kom til oss, vi aksepterer deg her
Kom til oss, vi har’ke sovet her
Vi inkluderer deg, ja samme hvem du er
Kom til oss, her kan du føle deg fri
Her hos oss får du sympati
Kom til oss, så skal vi vise deg
Om ikke lenge er du på den rette vei
Kom til oss og du vil se
Du blir mere lykkelig av det
For vi vet hva som er best for deg
Ja, vi skal vise deg den rette vei
Kom som du er og bli med oss
Så vi vil godta deg
Kom til oss, kom som du er
Kom til oss, vi aksepterer deg her
Kom til oss, det vil nok jenke seg til
Sure miner skal bli vendt til smil
Kom til oss, så vil du bli som oss
Kom til oss, og lukt og smak som oss
Smil som oss og syng og les som oss
Stå og ligg og sitt som oss
”Du stjerne over Betlehem
Send dine stråler ned
Og minn oss om at julens bud
Er kjærlighet og fred
Til hver et fattig hjerte send
Et lystreif ifra sky
Så finner det den rette vei
Og det blir jul på ny”
KJÆRLIGHETSVISA (Halvdan Sivertsen)
Når sommerdagen ligg utover landet, og du og æ har funne oss ei strand.
Og fire kalde pils ligg ner i vannet, og vi er brun’ og fin og hand i hand.
Når vi har prata om ei bok vi lika, og alt e bra og ikke te å tru - .
Ingen e så god som du da, - ingen e så god som du.
Når høsten finns og hverdagslivet venta, og fuglan tar te vett og flyg mot sør.
Og vi får slit med regninga og renta, og meninga forsvinn i det vi gjør.
Når vi må over mang en liten avgrunn, og ofte på ei falleferdig bru - .
Ingen e så god som du da, - ingen e så god som du.
Men av og te når tegnan blir førr tydlig, og dem som sitt med makta gjør mæ skremt.
Når de fine ordan dæmmes blir motbyd’lig, og tankan bak er jævlig dårlig gjemt.
Da har æ ei som vet at folk vil våkne, og at vinden ifra høyre snart vil snu - .
Ingen e så god som du da, - ingen e så god som du.
Og når æ kryp te køys og frys på beina, og du har lagt dæ før mæ og e varm.
Så veit du æ e liten og aleina, og låne mæ litt dyne og ei arm.
Og dagen den e viktig og den krev oss, men natta den e din og min og nu - .
Ingen e så god som du da, - ingen e så god som du.
HAR EN DRØM (Jørn Hoel)
Har en drøm om å komme hjem, dit ei fremtid ennå bor. Har en drøm om å finne frem,
over ei mørklagt jord. Snart stiger sol et sted i øst, og i natt har ingen gitt meg svar.
Men det finnes ei fattig trøst, drømmen du alltid bar.
Har en drøm om å høre tel i en hverdag taus og grå. Har en drøm om at alt æ vil
finne en vei å gå. Snart stiger sol et sted i øst alt vil være som det engang var.
Men det finnes ei fattig trøst, drømmen du alltid bar.
Et døgn, går forbi, du lever på lånt og kostbar tid mens et hjerte slår og dagan går og går…..
Har en drøm om et anna land og en lengsel øm og stor. Har en drøm som e’ skrift i sand,
skreve’ me’ store ord. Snart stiger sol et sted i øst og en verden venter kald og klar.
Men det finnes ei fattig trøst, drømmen du alltid bar.
JULEHISTORIE FRA REIRET I VÅGÅ (kjell morten bråten)
E skriv bæst um natte e`. Når nattefredn ha seinka se og ei stille men lævandes tålgljos står attme me og gje me ro og gode tanke. Da fæ fantasin fritt leike se og i kveill vil e tållå um kålles julkveilln måtte værra før i ti`n - trur e.
Dæ va kjøle kaldt på Reire denne julmårgån. 20 keildegrader beit i nåsån når e skonda me ut på dørheilla. E va spænt på at o bæstemor å`n bæstefar sku kåmmå å feire i hop mæ oss. At døm kom va like sikkert som at det va sjog og bitandes keildegrader dæ, på Reire Julkveiln. “Åh, e stonda så!” -Æ du tullåt du gut, si far min. Ikkje stå dær å uppfør de olagle nå da, og gå inn å få på de klæe! E sto ute der berre i pysjen.
Men e trur`n far va like spænt som me. N`heilt på mæ å måkkå sjoggen så det vart plass åt Forden hass bæstefar. Tree sto tunge tå sjog og greinin heilt på å vart åvbrote tå tyngde tå sjoggen. Dæ va så pent på Reire. Dæ kun te og mæ ein gut på 5 år sjå. Særle va jule veondele fin på Reire. Dæ bar navne sitt mæ rætte. Dæ va eit Reir, og dæ husa me å syskjene mine og n`far å o mor. E va minst da sjølsagt - å så va det o Inga, o Maria å o Marit. Døm tri låg ænda døm.
Dæ vart seint i jårkveill når oss vænta på at `n far pynta jultreet i finstuggu. Dæ æ mæst i høgtiom at oss sit der - og når dø kjøm fræmon folk te gards. O Inga va nå så tullåt ho at o glåma inn nykkjylhålet for å kanskje få sett jultreet før oss andre. Men `n far ha pynta jultre før au hein, så dein mogleheite hadde `n syrtt for va avverga. I mæns måtte oss sitta ved storborde på kjøkenet oss andre da, og oss lågå lækkje tå farga papir som oss sku heinge upp og pynte mæ. Ja e likte bæst å lågå dyr tå konglo e da. Julstalln vart lågå i fjor jul tå ein gåmål skoask og nå mangla det någgå dyr som gjæterein sku hå attme se. O mor kom mæ någgå gåmmål bomull som e tækte konglun mæ og dæ vart fine saue. Ændele kom `n far ut tå finstuggu.
Dæ va høgtid dæ å få kommå inn å sjå jultreet som e og hein hadde vore å haugd uppi reirebakkom. Det sto der midt på golve på ein striduk o mor ha lågå mæ grøne kantband. Dæ rakk heilt uppi taket å stjerna rørte så vidt takbjølkein. E kjænde att mykkjy tå julpynten systrein mine ha låggå på skula. Någgå va nytt au. Men e hugsa eille tingein der. `N far hadde kosta på någgå nye ljosholdere - `n va så reidd tå varma hein da matta. Levandes ljos sto å blafra og det blinka i julkulein - de få som va. Men dæ mangla ikkje på anna julpynt nei! Dæ va glansbilde tå eingle øvst i tree og nedst va det julkorgje fulle tå smørbukkaramelle og kamferdrops. Oss fækk lov te å tå kår sin kamfer før oss la oss.
Før e la me måtte e sjå ænda ein gong på pakkein e hadde låggå i hæmmeleheit. Jentun sku få kår sitt navneskilt som e hadde høvla og fått hjølp tå om onkel mæ å breinne inn navne. O mor sku få ei ny skjærfjøl som e te å mæ hadde måla tå någgå gåmmå måling som sto att. N`far sku få eit askebæger åt pipa si som e hadde hamra ut tå ei gåmmål plåte e feinn. MEN stoltast va e tå fuggelbrættet åt om bæstefar å o bæstemor.
Dø lufta så godt i huse på Reire. O mor hadde strødd ny eine på golve. Dø lufta mat og dø lufta mæssom glæe. E hørde o mor på kjøkene gjekk og tusla mæ sitt. Å `n far satt i gyngestoln sin som vanle og las avisa. Det va som vanle men dæ va någgå ovanle leill. E låg å vrei me leingje. Dæ va så mykkjy å teinkje på - ihvertfall for ein 5 åring.
Te å mæ havergrauten smakte mæssom bære denna julmårgån. Å dæ va spikkjipysje og spikkjiskinke på bordet og tjuke og gomme attåt flattbrøe og lefsa. Va ikkje kvandagsmat dæ ska vætta. E åt men feinn ikkje roe. Va så rastlaus at. -hvis dæ æ bæstein du sit å venta på å æ så orole for, så kjøm kje døm før høgst dag, si o mor. E såg på kjøkenklukka å o va berre 9 um mårgån. - e å `n bæstefar ska reinne oss uppi reirebakkom skjønnau mor, sa e. Rattkjølkjin va prøvd eillereio den, men dæ va liksom någgå eget når de va mæ om bæstefar da. `N sku mæssom tulle så, å gjerra se te hein da veit du - å summe gongo kjørde oss reint avlaust - å da skrattan bæstefar så godt at.
- Du fæ tå fuggelbande og sætta det på staurn ute du nå, sin far. - E ha låggå i stand åt di så det står i eildhuse. Åsså må oss finne te godfore åt sjeiddein og grisein au. Dyre feira jul au på Reire ser du, skrattan far. Eille lævde mæ forventning og va så i godlage i dag dæ va julkveiln. E va å feinn nykjyln åt eildhuse bak dæ nystrokje håndklækaste heinna mor. `N far va nøye mæ at dyre sku ha det godt i jule au ikkje bærre menneskjun sa `n. Dæ va mæ e heilt på mæ å fore sjeiddein at e høyrde tutinge frå Forden has bæstefar. E måtte skratte for dø høyrdest ut som ei gåmmål ku som rauta. E slapp berre alt e hadd i hænd og niflaug i møte mæ døm. E fækk skikkele blautkjåkkå tå båe to. Oss fækk ei eikrones mjølkesjokolade kårsine, oss tri ongein. Dæ au hva mæssom forvænta. Så vart det kaffeslabberas og nå kom julkakein fram. Dæ va iallefall 7 slag e klarde å tælle, men e klarte me godt mæ fattigmeinn og avlætte. O mor klåggå på at ho ikke riktig ha fått te avlættom i år, men o bæstemor skrytte så tå døm at. Jauda, alt va vanle i år au.
Dæ va messom detta som va jule. Det va de faste tinge som var sagt og gjort kårt år. E ån bæstefar rænde oss på rattkjølkje, å e trur eilder e ha hyla værre, da `n bæstefar datt tå kjølkjin mitt uppi reirebakkom å trilla rondt fleire gongo. Oss såg ut som någgå sjogmeinne når oss kom inn at i varmin. Det va store sjobeille neppå kanten tå brokje mi. Oss va raulette både e `n bæstefar. De lei mot kveil og oss vart meir å meir andakte. Klukka 5 så ringde jule inn og åss satt role ve borde eille sammen, ja utta o mor da som gjekk av og te og sette frampå ribba og poteto, surkåln og tytingen. Heimbåkkå flatbrød og svisko, julpysje å medisterkaku. Va messom lite rart dette mæ ribba for me da - for e visste kæm `n va grisen. E va mæ å slakta mæ `n far og slaktarn. Nå låg `n ikkje attkjeinnan på matbordet og `n sku bli julmiddag åt oss svoltne. Men slik æ dø nå på ein gard sa `n far. Dæ æ detta oss livi tå å mæ - på gardom. E fækk småkkå på heimbryggaølet au. `n bæstefar tulla mæ e kom te å bli rålaus full.
Åh som ås åt! E va så mætt e at e klarte nesten ikkje sitta role. `n bæstefar satt mæ kniven å mæssom målte kå langt bælgen hass hadde att førn nådde bordkanten. Men `n klarte nok kje meir heinn heill. O Inga som va eildst tå jentun sku få læssa juleevangeliet for fysste gång i år. Ellers va nå dæ mæssom `n far si uppgave dæ da. E sat mæ store augo å høyrde på. Kun de værra sant alt detta da? E teinkte på stjerna over stalln og såg upp på stjerna over jultreet. Onde jultreet låg eille gavein. Dæ va iallfall to -tri åt kår. Ja hein Jesus fækk visst au gavo - så da æ det vel heinn å takke teinkte e mæ eit smil um munn. Gaveofninge var liksom høgdepunktet dæ da. Når riskremen og rau saus va vel fortært så va det så vidt oss fækk kårrå oss upp i godstolein.
E va så forondra på kår julnissin budd. Trur kje døm va heil forlikte døm vaksne heil kårn egentle kom frå. Skagsnæbbnissin va vel egentle dein e trudd mæst på at `n va. Men så hadde e nå hørt at `n kun nå kommå frå Nordpole au. Såmmå æ nå dæ så leingje e vart tegodesett mæ inkort.
Julgrauten va bevise på at `n eillereio hadde vore innum, for e ha nå sjækka dæ da matta - uppte fleire gongo. Å da e va innum i fjose fyrry julmiddagen va de jammen ti ei stor skjei uttu trebøyllin. E skonda me å ga grisein resten så kje o mor vart tulle for at `n kje hadde ete upp alt. O vart nå så sint på me kår gång e kje åt upp att! Dæ va mæ håp at nissin såg at e hjalp `n frå armode og kjæftsmeille heinna mor - dæ va nå vel ei god gjerning som fortjente ei ekstra gave dæ sku`n tru.
`N far va hein som sku gå å sætta ut tålgjoset på dørheilla, så nissin feinn fram åt oss som `n sa. `N far kunn kje vætta at e hadde eillereio ubservert at `n ha vore i fjose å ete tå grauten. E rakk kje fortelja de heill, før `n far va ute tå huse. Og dø va kje leingje `n va burte heil før det vart eit svarve læven i svalgangen. E vart nå så reidd e at e kraup nærmar o bæstemor og tviheildt o i armen. Å ho satt der berre å skratta å sa som o plægga si; Nei så tyle at skagsnæbbnissin kjøm åt oss i år au leill! Dø trampa hardt gjennom kjøkenet og inn i finstuggu kom `n Julnissin. E tykte mæssom at `n vart meir å meir krokåt for kårt år. - Æ dø nuggun snille onge her? `n mæssom brumma så i skjeigget nårn sa det. E fækk kje fram eit ord. Men e rakk så vidt å teinkje at `n far gjekk nå glipp tå alt detta heinn nå - å de kunn nå vore ei tryggheit å haft heinn her! Eille satt å skratta å o mor feinn fram vetlkrakken. -Du fæ sitta her du skagsnæbbnisse for du æ vel otyle kjei tå å fårrå så langt. Nissin fækk ette mykkjy umstendeleheit fløtt rævve si neppå krakken. `n va så tjukk å vombåt at de va så vidt `n fækk bøygd se. -Men kå kjære vart de tån far da?- si o mor å skratta å slæ se på knen. E tykte messom at o tok de væl bra at `n far gjekk glipp tå eill uppstandelsen å ikkje minst gavun.`
`N far kom kje att heil heinn før eille gavun va utdelte. Dø va nå som uppågjort, at nissin ha kje før gått att, før oss høyrde at `n far kosta tå se sjoggen i svale. - At du eilder kein heille det inne dein eine gongen i åre nissin æ her da si o mor, men o va kje sint men skratta like mykkjy. O æ så rar o mor julkveiln - ho skratta tå alt. Ja eille æ så glade. Sjøl `n far som gjekk glipp tå heile greia sitt der og ser ut som at alt æ i skjønneste orden.
E sku nå fortalt eitt å einna e da, åt `n far. Dø va kje vært `n satt der og trudd alt va i skjønneste orden. E sto i glase e når nissin va gått og trur du kje at nissin kyssa o mor rætt på trute! Men e va kje dein som skull lågå de otrivle på sjølvaste julkveiln så e fækk vente mæ å si någgå te seinar.
E ser ront me - å eille sitt mæ raue kjåkkå, mætte å goe. Pakkun æ pakka upp å eille offa å bær se får kå snarteinkte eilla ha vore mæ julgavun i år. Tævasokkein måtte e bære hå på me mæ ein gong og døm va så mjuke å varme. Nissin visste det heinn at det va gått hol på de gamle. Såmmå mæ huva - ei blå strikkahuve mæ øyrlappe. E fækk ny håmmår sjån far - så slapp `n å leite ette håmmårn sin sjøl sa`n. Men finaste gava fækk e sjå `n bæstefar å o bæstemor. Ein rau lastebil. Så blank at det skein tå om. Mæ lasteplan! Å trur du kje dæ va ei gave frå sjølvaste skagsnæbbnissin! E visste det! `N hadde sett at e berga `n fra kjæftesmella heinna mor. Ein ørliten utskore eingel i tre. Dein tok e mæ me i seingje å heldt i hændom mine heilt te e sovna. Viss på at jule va likaste tie på året. E merkte me så vidt at `n bæstefar sto i døropnige å flein åt me. God Jul Kjellemann sa`n. Du æ nå likast du sa`n. E sovna mæ smil ront munn.
“Dette kom som julekvelden på kjærringa sa jomfrua da hun fødte en sønn…”
DEN FYRSTE SONG
Den fyrste song eg høyra fekk,
var mor sin song ved vogga;
dei mjuke ord til hjarta gjekk,
dei kunne gråten stogga.
Dei sulla meg så underleg,
så stilt og mjukt te sova,
dei synte meg ein fager veg
opp frå vår vesle stova.
Den vegen ser eg enno tidt,
når eg fær auga kvilla;
der stend en engel, smilar blidt,
som berre ei kan smila.
Og når eg sliten trøytnar av
i strid mot alt som veilar,
eg høyrer stilt frå mor si grav
den song som allting heilar.
(Per Sivle)
Hvis jeg visste hva som var meningen med livet, trengte jeg ikke å skrive. Da kunne jeg bare sitte og vite.
Erlend Loe
Det torde hända att livets enda mening är det att leva - och sedan dö.
Hjalmar Söderberg
DIKT OM SELVSKADING
Merker på en arm,
som kart over et liv
du selv har valgt å leve
i svart hvitt- negativ
Skalpell, barberblad, kniv
speilbit, glass og salt
redskaper til smerte
som en lydløs straff for alt
Dine pinsler er private
det synes du å mene
men jeg vil så gjerne hjelpe
så du slipper gå alene
Presset fra en selv
er den tyngste bør å bære
håp og tusen drømmer drømt
om alt du ønsket være
Men hør meg, kjære søster
på det jeg har å si
du trenger ikke streve,
for du er alt du vil bli
Det er knivens skarphet
som gjør dronningen til narr
for du har all verdens styrke
men du bruker den på arr.
-embla - (dikt.no)
Det er en lykke i livet,
som ikke kan vendes til lede;
Det at du gleder en annen,
det er den eneste glede.
[Arnulf Øverland]
God NATT
Kvelden lister seg på tå
over kløverengen.
Himlen har tatt stjerner på.
Alle barn skal sove nå.
Sove søtt i sengen.
Melk og brød fra krus og fat
er så gode venner
med en liten trett krabat
som skal spise aftensmat
med små melketenner.
Og to røde lette sko
setter vi på matten.
Er så slitne begge to.
Men nå skal de stå i ro
hele hele natten.
Natten kommer svart og stor.
Alle ting blir borte.
Seil i mørke, lille jord,
med en liten gutt ombord,
i sin lille skjorte.
Inger Hagerup
So, ro, lille mann,
nå er dagen over.
Alle barn i alle land
ligger nå og sover.
So, ro, tipp på tå,
sov min vesle pode.
Reven sover også nå,
med halen under hodet.
Vårherres klinkekule
Tekst: Erik Bye / Melodi: Finn Luth
Jeg drømte at vår Herre var en pode med reven brok og skrubbsår på hver legg
Jeg så ham klinke kule med vår klode i muntre sprett mot universets vegg
Han klinket han var glad og det var sommer og solen tente lyn i farget glass.
Og tusen kloder rislet fra han lommer for i vår Herres lommer er det plass.
Og klodene fikk danse, sveve, trille til glede for hans hjerte og hans syn.
Så ble han distrahert, og glemte spillet En sommerfugl strøk vingen mot hans bryn!
Å for en dag å fange sommerfugler! Det vakreste av alt han hadde skapt.
På marken lå Vårherres klinkekuler og følte seg alene og fortapt.
Omsider kom han trett, som alle poder når det er kveld og leken har vært sen.
Han lå på kne og samlet sine kloder. Da så han at han hadde mistet en
“Den lille blå! Den minste av dem alle! Han lette under gress og sten og hekk.
“Og den som var så blank i solefallet!” Men mørket kom, og kulen den var vekk.
Det var vår egen Jord som var blitt borte, og marken lå der nattekald og våt.
Og Gud gikk hjem og hutret i sin skjorte. Men jeg kan ikke huske om han gråt.
Og vi som av den lille jord en båren og tror at intet teller uten den,
får drømme at Han leter mer i morgen og håpe at Han finner oss igjen.
Godt Nytt år!
Skrevet av BeatPoet
Funny
det er funny
eller merkelig som vi sier
her på vårt lille berg
at et nytt år har begynt
og et gammelt år
har sagt sitt
siste lille farvel
mens minuttene nå
tikker ubendig og standhaftig
mot nye hellige dager
og frie dager som vi
antageligvis blir å feire
på våre forskjellige
måter mens vi alle
observerer solnedganger
og soloppganger
av og til bak stormskyer
og regndråper
av og til mens vi holder
en flaske med øl
i vår hånd på en veranda
mens vi kanskje griller
i en gammel rusten
grill der varmt kull
røyker og gir smak til
en biff eller noen pølser
Funny
Det er funny
at det antageligvis
blir å skje
at et nytt år vandrer
sakte men sikkert
over våre kalendre
avmerket med
dager og uker som
er røde og svarte
alt ettersom
Men sånn er det jo
vi har jo laget det slik
for oss selv at vi
har blitt strukturert
inn i tidens faste togspor
som kjører taktfast
over gamle sviller der
hjulene lyder med
kadoff,kadoff,kadoff
slik klokken tikker sine
taktfaste tikktakktikk
Så sier jeg da takk
til et nytt år
IMAGINE av John Lennon
Imagine there’s no Heaven
It’s easy if you try
No hell below us
Above us only sky
Imagine all the people
Living for today
Imagine there’s no countries
It isn’t hard to do
Nothing to kill or die for
And no religion too
Imagine all the people
Living life in peace
You may say that I’m a dreamer
But I’m not the only one
I hope someday you’ll join us
And the world will be as one
Imagine no possessions
I wonder if you can
No need for greed or hunger
A brotherhood of man
Imagine all the people
Sharing all the world
You may say that I’m a dreamer
But I’m not the only one
I hope someday you’ll join us
And the world will live as one
Jeg tusler bortover veien.
Det er stritt men jeg klarer det vel.
Og får jeg en stein under skoen min
så halter jeg videre lell.
Det er bedre å bli bakerst i flokken
og kalles for puslete, sein
enn å være så hard under beina
at man ikke kan kjenne en stein.
(margareth skjelbred)
Jeg drømmer om at en gang..
Skal himmelen alltid være blå
og bekymringene særlig små..
Solen skulle skinne, stråle varm og god
og jeg skulle kjenne glede og ingen mistro..
Blomstene skulle stå der stolte og ranke
Jeg skulle ikke hatt en vond tanke!
Gresset skulle være grønt og mykt
og barbeint skulle jeg gått der vart og trygt…
Og i skyggen av høye trær
skulle jeg sitte og føle en indre ro og nærvær
av MIN Gud som skapte alt dette
- og føle at å LEVE ..
DET ER DET ENESTE RETTE!
(kjell morten bråten, skien)
It’s nice to be important, but it’s more important to be nice!
- Gandhi
Det er bedre å ha elsket og tapt,
enn aldri å ha elsket i det hele tatt.
[Lord Tennyson]
Du kysset mine øyne
og from av fryd jeg ber;
at usselhet og ondskap
ei må finnes mer,
men at et vell av godhet fra
nå må stråle frem,
og møte mine øyne fordi
du kysset dem
H.Wildenwey
Aftensang om våren
Tekst:Nordahl Grieg Melodi: Thomas Beck
Det var en deilig, deilig dag,
men tenk nå er den over,
og alle som er riktig snill`,
de ligger nå og sover.
Og himlen som var blid og
blå med mange tusen smil i,
begynner først å le igjen
en gang i morgen tidlig.
Og ingen knopper gresser mer
på luftens solblå enge,
de ble så trette stakkars små,
nå skal de sove lenge.
Og alle hvite, søte lam,
de ligger på en låve
og slikker på en liten bror.
Og hyss, nå skal de sove.
Det var en deilig, deilig dag,
men tenk nå er den over,
og alle som er riktig snill`,
de ligger nå og sover.
Og alle stjerner blir så glad`,
for alle stjerner liker
en knopp i blund, et lam i ro
og sovende småpiker!
Blåveisen
Blåveisen ute i bakkene står
neier og sier “Nå er det vår”
Småbarna plukker så mange de ser
Springer så hjem - mens de roper og ler
Mor, sier barna - nå er det vår
blåveisen ute i bakkene står
Barbeint og lubben og liten og blå
Vi kan vel også gå barbeinte nå?
Blåveisen får ikke snue som vi
Går dere barbeint så får dere svi!
Ingen får ta av seg strømper og sko,
før gjøken i grantoppen galer ko-ko!
Anna Marie Ross
Du står der helt alene,
du lille blomst.
Nikker fraværende til vinden
som hvisker et og annet
Danser lett til solen
som slikker dine kronblad.
Du ser engen strekke seg utover,
skyene flyte fritt.
Vårens grønne ansikt smiler imot deg,
drar deg opp av marken,
og gir deg nytt liv.
ukjent
Ein fin dag
Ein fin dag i mars såg eg snøklokka stå
med bjeller så kvite og fine
då tenkte eg, då trudde eg at no var det vår
og kasta bort dei gamle skia mine
men vinteren, ja vinteren den kalde
kvite vinteren var enno like kald
Ein fin dag i april såg eg seljetre stå
med gåsungar mjuke og fine
då tenkte eg, då trudde eg at no var det vår
og kasta av dei varme kleda mine.
men vinteren ja vinteren den kalde
kvite vinteren var enno like kald.
Ein fin dag i mai såg eg løvetann stå
med gullkroner lyse og fine.
då tenkte eg, då visste eg at no var det vår
og kasta alle sorgene mine
for vinteren ja vintern den kalde
kvite vinteren var ikkje meir å sjå.
Bjarte Leithaug
Frøet
Jeg ligger bare her og tror
og drikker vann og spiser jord
Her er så varmt og mørkt og rått
Her er så fredelig og så godt
I natt kom regnet lett på tå
og banket ganske svakt på
Det hvisker til meg Lillebror
en vakker dag så blir du stor
At du kan løfte taket vekk
og i en bitteliten sprekk
Vil hele verden åpne seg
og sola smile ned til deg.
Inger Hagerup
Hysj
Hysj, kan du høre gresset gro?
Hysj, kan du høre en meitemark som lo?
Hysj, kan du hære en maur gå forbi
Da skal du være helt stille og si:
Hei, alle insekter, alle små dyr,
dere som kryper, kravler og kryr,
jeg er et menneske og jeg er snill,
vær i min hage så lenge du vil.
Hysj, vi må være stille nå,
ingen må skremme de mange tusen små,
og når det kommer en bille forbi,
da skal du vinke med hånden å si:
Hei, alle insekter, alle små dyr,
dere som kryper, kravler og kryr,
jeg er et menneske og jeg er snill,
vær i min hage så lenge du vil.
Eivind Skeie
Kom, mai, du skjønne milde
- (tekst: D. Jæger/ mel: W.A. Mozart)
Kom, mai, du skjønne, milde, gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn.
Hvor ville jeg dog gjerne at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai, hvor gjerne gad jeg i marken gå!
Om vint’ern kan man have vel mangt et tidsfordriv;
man kan i sneen trave - å ja, et lystig liv!
Men nå seg lerken svinger mot sky med liflig slag,
på engen om å springe det er en annen sak!
Kom derfor, mai, du milde, gjør skogen atter grønn,
og la ved bekk og kilde fiolen blomstre skjønn!
Hvor ville jeg dog gjerne at jeg igjen deg så!
Akk, kjære mai, hvor gjerne gad jeg i marken gå!
Älska mig!
Du sa att allt skulle ordna sig
Men det gjorde det inte
Allt blev sämre
För du lämnade mig
Ref.
Du lämnade mig
Jag mår skit
Du är med en annan
Du var allt för mig
Du var min bästa vän
Var du tvungen att förstöra allt?
Vers 1
Allt började bra
Vi blev bästa vänner så snabbt
Vi var menade för varandra sa alla
Men de trodde fel
Du sa du & jag för alltid
Jag litade på dig
Du försvann lika snabbt som du kom
Jag älskar ju dig
Förstår du det?
Jag gråter när ingen ser
Men du bryr dig inte
Du har hittat en annan och det sårar mig så
Ref.
Du lämnade mig
Jag älskar dig
Men du har hittat en annan
Jag fattar inte hur?
Allt var ju så bra
Eller var det inte det?
Jag vill bara dö
Du krossad mitt hjärta!
Snälla kan inte det bli som vanligt?
När det var du och jag?
Jag saknar den tiden
Vers 2
Jag mins allt vår första kyss
Den var underbar
Men nu tror du att allt är som vanligt
Du vet inte hur jag känner mig
Du vet inte att jag sitter och gråter hemma på kvällarna
Seriöst?! Ingen vet hur jag mår!
Jag kommer alltid att älska dig Gustav
Även om du tror att vi bara kan vara vänner så kommer inte det att gå
För när du kramar mig så kommer känslorna tillbaka
Jag älskar dig
Men du älskar inte mig
Mitt hjärta skriker efter dig
Snälla kom tillbaka!
Jag älskar dig som fan
ukjent
Ensamheten
Är du nöjd nu då
du står på din höjd?
Du som slog mig blå
Så jag knappt kunde stå
Blodet i min mun smakar
salt och jag ser dig överallt
Tankarna och minnena kommer tillbaka
Tänk vad en sån som du kan orsaka
Du har gjort mig svag
Det finns inget Jag
Du tränger i mitt inre
Det var ensamheten
Som gjorde att jag hamnade
i den här smeten
Tårarna rinner
Jag hoppas dom hinner
Jag hör sirener
Men innuti ser jag scener
Spelas om och om igen
Om jag bara hade en enda vän
Varför förstår du inte?
Jag vet att Du vill prata med mig
Jag vet att Du vill träffa mig
Jag vet att Du ångrar de du gjort
Och jag vet att Du vill bli en del av mitt hjärta
Men det spelar ingen roll nu…
Jag vet vad jag vill
Jag vill leva mitt liv utan Dig
Jag vill att Du ska glömma mig
Du skulle funnits där när jag som barn behövde Dig
hentet fra http://www.dikta.se
Juni Gulltråd
av ‘Kayleigh’
Livet er som en billedvev
ulike farger for glede og strev
Triste grå toner der bakken var lang
røde og gule for lykkelig sang
Grønt for et håp og en drøm som ble sann
Blått for en hemmelig sorg og et savn
Rosa for sødmefylt ungt svermeri
Lilla for kunstnerisk sterk energi
Brunt er for arbeid, for krav og for plikt
Pasteller for kloke og vakre små dikt
Svart er for hatet, for angst og for vrede
Oransje for en grenseløs solnedgangsglede
I gull og i sølv - noen tynne små tråder
vitner om stunder der harmoni råder
En gulltråd vever jeg her nå i kveld
og smiler forsiktig fornøyd for meg selv
Takk for at du deler det fine diktet med andre
Diktet har jeg også publisert på diktbloggen Ab imo Pectore - rett fra hjertet
her http://www.kjellemann.blogg.no/1201013250_juni_gulltrd.html
Håper det er ok.
Send gjerne fler!
Å være barn handler mye om å se og bli sett
- det verste er å bli oversett!
(sagt på et Ibsen-arrangement i Skien)
VÅRE SMÅ SØSKEN
Vi har en liten søster
Vi har en liten bror
Som er litt anderledes
Enn andre barn på jord
.
De kom til denne verden
- det vanskelige sted -
Med mindre håndbagasje
Enn vi er utstyrt med
.
Vi voksne er så kloke
I mening og i ord
Vår lille bror og søster
Blir aldri riktig stor
.
Vi har vår eng og åker
Vi har vårt kjøpmannskap
Og vi beregner livet
I vinning og i tap
.
Det er så lett å skubbe
De små og svake vekk
Og la dem stå tilbake
Med hjelpeløse trekk
.
Det er så lett å glemme
Når siste båt skal gå
Må alle passasjerer
La all bagasje stå
.
(Inger Hagerup)
HVA SER DU SØSTER?
Hva ser du søster i din stue? En gammel, sur og besværlig frue, usikker på hånden og fjern i blikket, litt griset og rotet hvor hun har ligget. Hun snakker høyt, men hun hører deg ikke, hun sikler og hoster, har snue og hikke. Hun takker deg ikke for alt du gjør, men klager og syter, har dårlig humør.
Er det hva du tenker? er det hva du ser? Lukk øynene opp og SE - der er mer! Nå skal jeg fortelle deg hvem jeg er, den gamle damen som ligger her.
Jeg er en pike på 10 i et lykkelig hjem med foreldre og søsken - jeg elsker dem! Jeg er en ungmø på 16 med hjerte som banker av håp og drøm og romantiske tanker. Jeg er en brud på 20 med blussende kinn, i mitt eget hjem går jeg lykkelig inn. Jeg er mor med små barn, jeg bygger et hjem, mot alt som er vondt vil jeg verne dem. og barna vokser med gråt og latter. Så blir de store, og så er vi atter to voksne alene som nyter freden, og trøster hverandre og deler gleden. Når vi blir 50 og barnebarn kommer og bringer uro og latter hver sommer
Så dør min mann, jeg blir ensom med sorgen, og sitter alene fra kveld til morgen, for barna har egne barn med hjem, det er så mye som opptar dem.
Borte er alle de gode år, de trygge, glade og vante kår. Nå plukker alderen fjærne av meg. Min styrke, mitt mot, blir snart tatt fra meg. Ryggen blir bøyd og synet svikter - jeg har ikke krefter til dagens plikter. Mitt hjerte er tungt og håret er grått. Med hørselen skranter det også smått. Men inne bak skrøplighetene finnes det ennå så meget vakkert å minnes; barndom, ungdom, sorger og gleder, samliv, mennesker, tider og steder. Når alderdommsbyrdene tynger meg ned så synger allikevel minnene med.
Men det som er aller mest tung å bære er at EVIG kan INGENTING være!
Hva ser du søster? - En tung og senil og trett gammel skrott? - Nei. Prøv en gang til! Se bedre etter - se om du kan finne: et barn, en brud, en mor, en kvinne! Se meg som sitter der innerst inne! De er MEG du må prøve å se - og finne!
Dette diktet ble funnet i nattbordsskuffen til en gammel dame, på et engelsk pleiehjem - etter hun var død. Diktet får deg til å tenke…
Noen ganger skulle jeg ønske jeg kunne velge et annet rom
.. i livet..
Gå ut igjen
gå inn i et annet.
Med andre farger
med annet lys
hvor spottene er pekt
andre steder..
Noen banker på
..vil inn..
Jeg åpner ikke!
(kjell morten bråten, skien)
Ein av dei kalde, klåre dagane
Eg gøymer hendene mine under bordet.
Ikkje i skam over skitne negler
eller visnande hud over høge, mørke blodårer.
Nei, eg gøymer dei i redsle
over å sjå at dei er tome.
Sjå denne venstre!
Kvilde ho eingong mot min eigen mage
kjende at barnet der inne levde?
Og denne høgrehanda!
Kor mange tusen gonger har ho ikkje stroke
over panna til den eg elska.
Om eg no famla etter eit andlet eller ei hand
ville mennesket rykke seg hastig bort.
Nei, desse hendene kan aldri meir
kjærteikne varm hud.
Den høgre handa klamrar seg til eit glas
fylt av sterk vin.
Den venstre dreg gardinet til.
Eg er åleine med desse hendene
som har mjølka kyr, baka brød,
hogge hol i isen etter vatn, bladd i bøker
bore ringar,
vorte kyste av småborn og av menn.
Så grenselaust elskar eg dette livet
at eg ikkje kan visne roleg
men legg handflatene over augene
og ropar ut mi sorg.
Marie Takvam (1926 -200
“Do not stand at my grave and weep
I am not there, I do not sleep.
I am a thousand winds that blow
I am the diamond glint on snow.
I am the sun on ripened grain
I am the soothing, gentle rain.
When you awake in morning hush,
I am the swift uplifting rush
Of quiet birds in circled flight.
I am the stars that shine at night.
Do not stand at my grave and cry
I am not there: I did not die.”
(noen som vet hvem som har skrevet dette?)
DIV SITATER OG TYP SMS MELDINGER OM VENNSKAP OG KJÆRLIGHET:
Et hei blir til en klem, en klem blir til et kyss, et kyss blir til kos, kos blir til lyst, lyst blir til sex. Tør du å si hei til meg?
Hvis jeg fortalte deg at du har en fantastisk kropp, ville du brukt den mot meg?
Greit at du ikke er like sterk som Arnold, ikke like fin som david Beckham, eller ikke like sexy som Enrique Iglesias, men kan du sleike like bra som lassie?
Hvis livet var et spill og du en terning, skulle jeg gitt deg et nuss og håpet på sex
Love is a name, sex is a game. So honey, forgett the name and lets play the game
Her er noen av de shønne:D<3 
Det kommer en dag du spør: livet eller deg?! jeg sier livet…….du blir sint og går din vei……….og får aldri vite at livet mitt er DEG. ( <3shempe glad i deg jenta/gutten min<3 )
Du er den venn jeg aldri vil miste, du er verdt mer enn en full gullkiste. Hva mer kan man si til en venn som deg, annet ann at jeg er sinnsykt glad i deg
Husk å se ut en dag når det regner. Da skal hver eneste dråpe vise deg hvor mye jeg bryr meg om deg, men også vise hvor lei meg jeg blir hvis jeg mistet deg
Det sies at solen varmer hver et menneske, men solens varme er som en kald vinter i forhold til den hjertet mitt får av deg
Hvis jeg skulle beskrive hvor mye du betyr for meg, måtte jeg brukt havet som blekk og himmelen som ark og likevel ha forliten plass…
If I die or go somewhere far, I’ll write your name on every star. Then all people will see, just how much you mean to me
Natten er her, månen har kommet frem. Stjernene er der, jeg sender deg en klem. Slukk sorgen : dra til drømmeland, bli der til i morgen og drøm så søtt du kan
Et koslig vennskap som varmer mitt hjerte. Det er vårt vennskap som fjerner all smerte. Så snill og god og uendelig grei. Vil bare du skal vite. Er kjempe glad i deg
Hei der…Jeg har lagt igjen bamsen min i senga di, så jeg lurte på om jeg kan komme å hente den…og bli der??!!
Hvis du våkner av at en tjukk mann kommer inn på rommet ditt ei natt og putter deg oppi en stor sekk, så ikke bli redd! Jeg har nemlig ønsket meg deg til jul
Det er urtolig at du ikke har vinger….?!?! Du er jo en engel
Så har vi litt blanda dah 
Kjærligheten er som en rose, først er den stor og vakker, vidunerlig og skjønn. Så visner den bort og tilbake er bare skarpe torner!
Mister du penger, mister du ingenting. Mister du venner, mister du noe. Mister du kjærligheten mister du mye. Mister du håpet, mister du alt!!!
Å elske er som å kjøre en bil: man starter for brått, kjører for fort og stanser for sent!
Jeg er så trøtt, jeg er så lei, jeg har så lyst til å henge meg… om halsen på deg…
Jeg vil falle over deg, binde deg til senga, få deg til å puste og stønne… du vil riste, skjelve og svette - hilsen din komende INFLUENSA
Livet skulle vært omvendt: Starte med døden, levd seg yngre og yngre, for å så krype inn i livmoren og forsvinne i en diger deilig orgasme;D
Ok, Bruce har vært inni Demi, Tommy har vært inni Pamela, men det som er litt ekkelt er at Geir Børresen har vært inni Max Mekker og Labbetuss=/