Bjørn Eidsvåg

Bjørn Eidsvåg, født 1954. Sanger, gitarist, tekstforfatter og komponist. Født og oppvokst i Sauda. Mer: Bjørn Eidsvåg Bjørn Eidsvåg om seg selv

http://nrk.no/musikk/artistar/3852771.html
Publisert 10.06.2004 12:35. Oppdatert 10.06.2004 12:41.

Avsluttet teologiske studier ved Menighetsfakultetet i 1980, og kombinerte artistlivet på 80-tallet med stillingen som sykehusprest ved Lier sykehus.

Ble tidlig kjent for sine heftige angrep mot den etablerte kirke og klassestaten Norge. Hans radikale syn er noe mildnet med årene, men engasjementet er like sterkt. Han er en artist hvis drivkraft er ønsket om å kommunisere med andre gjennom tekst og musikk.

Debutplaten Inn for landing ble utgitt under navnet Bjørn Eidsvåg og frender. Den solgte i underkant av 5000 eksemplarer. De to neste platene ble innspilt i Bergen under ledelse av produsent Trygve Thue.

Endelig voksen markerte første steg i en mer iørefallende og utadvendt retning, og gjennombruddet kom med Passe gal i 1983 hvor hans mest kjente komposisjon er med – Eg ser. Denne, og en rekke andre sanger, viste for alvor Eidsvågs potensiale som formidler av sterke budskap på en enkel måte. Eg ser er blitt tolket av mange andre artister, og brukes daglig i sammenhenger hvor mennesker trenger trøst – eksempelvis begravelser.

Eidsvåg deltok i Melodi Grand Prix i 1985 med sangen Gammal drøm. Senere samme år var han involvert i Sammen for livet-aksjonen. Han laget en single til inntekt for AIDS-rammede – Utenfor – sammen med Jan Eggum, Sidsel Endresen og Silje Nergaard i 1988.

Det virkelig store gjennombruddet for artisten Bjørn Eidsvåg kom tidlig på 90-tallet med platene Alt du vil ha (samleplate) og Allemannsland (som inneholdt Shalala). Siden den gang er han å regne som en av landets ledende artister innen populærmusikk og visesang.

På turneen i 2000 ble det gjort opptak av noen konserter som senere ble utgitt på albumet Hittil og littil. Som tittelen antydet, fungerte platen både som et konsertopptak og en samling av artistens beste sanger.

Bjørn Eidsvåg har oppnådd det meste en norsk artist kan oppnå: Stort platesalg (ofte så stort som 100.000), Spellemannpriser, panegyriske anmeldelser og fullsatte konsertsaler over hele landet. I 2001 ble han hedret av Grethe Svensen som ga ut en hel CD med hans komposisjoner.

DISKOGRAFI

Album:
Inn for landing (Kirkelig kulturverksted 1976)
Bakerste benk (Kirkelig kulturverksted 197
Endelig voksen (Kirkelig kulturverksted 1980)
Live in Ny York (Kirkelig kulturverksted 1981)
Passe gal (Kirkelig kulturverksted 1983)
På leit (Kirkelig kulturverksted 1984)
Bjørns beste (Kirkelig kulturverksted 1985)
Dansere i natten (Kirkelig kulturverksted 1986)
Vertigo (Kirkelig kulturverksted 198
Tatt av vinden (Norsk plateproduksjon 1989)
Alt du vil ha (Norsk plateproduksjon 1990)
Til alle tider (Norsk plateproduksjon 1992)
Allemannsland (Norsk plateproduksjon 1993)
Landet lenger bak (Norsk plateproduksjon 1995)
På svai (BMG 1997)
Tapt uskyld (Metropol/Sony 1999)
Hittil og littil (Metropol/Sony 2000)

FLODEN 

Det renner ei elv, en duvande flod gjennom livet mitt 
Eg fylles av mildhet og fred når eg vasse i sivet ditt 
Og kver gang eg våge å bada i deg blir eg heil og rein 
Og eg kjenne eit lindrande ljus gå gjennom marg og bein  

 

ref: 
Eg lure nå på koffor bade e’kje meir i det 
Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg 
Det kan nesten virka som om eg prøve å unngå det 
Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg 
Forunderleg, forunderleg  

 

Det finnes en brønn, ei kjelda te liv i min egen plass 
Kjærleik e navnet å blikket blir klart ved det minste glass 
å kver gang eg våge å drikka av det blir eg heil og rein 
Og eg kjenne eit lindrade ljus gå gjennom marg og bein  

 

ref: 
Eg lure nå på koffor drikk eg ikkje meir av det 
Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg 
Det kan nesten virke som om eg prøve å unngå det 
Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg 
Forunderleg, forunderleg  

  

Eg vil trossa den motstand eg har mot å ta imot det som e godt 
Det ikkje lurt å gå rundt å sjå etter det som eg alt har fått  

 

ref: 
Eg lure nå på koffor bade e’kje meir i det 
Koffor, koffor når eg kjenne det goa du gjør med meg 
Det kan nesten virka som om eg prøve å unngå det 
Og eg føle meg redd for nåden og glea du skjenke meg 
Forunderleg, forunderleg 

EG SER

Eg ser at du e trøtt

men eg kan ikkje gå

alle skrittå for deg

Du må gå de sjøl

men eg vil gå de med deg

Eg vil gå de med deg

Eg ser du har det vondt

Men eg kan ikkje grina

Alle tårene for deg

Du må grina de sjøl

Men eg vil grina med deg

Eg vil grina med deg

Eg ser du vil gi opp

Men eg kan ikkje leva

livet for deg

Du må leva det sjøl

Men eg vil leva med deg

Eg vil leva med deg

Eg ser at du er redd

Men eg kan ikkje gå

i døden for deg

Du må smaka han sjøl

Men eg gjer død til liv, for deg

Eg gjer død til liv for deg

Eg e død til liv for deg

Eg har gjort død til liv for deg

BAKERSTE BENK

Klokka er over elleve, messa er i gang.

Jeg lurer: Skal jeg våge? - Inne er det sang.

Jeg lister meg inn - nei, nå gjør jeg noe galt!

Alle snur seg rundt og ser - deres blikk har talt:

Hva gjør en slik som meg her på dette sted?

Jeg smyger meg ned på bakerste benk.

Jeg prøver å se sur ut slik de andre gjør.

Organisten spiller beinhardt - du verden, for et kjør!

Stemningen er laber - dommedag er nær, 

jeg hadde regna med ei alvorstund, men ikke dette her.

Ute skinner sola, det er så deilig vær.

Hva er det jeg gjør her - på bakerste benk?

Typen langt der framme - han med kjole på, 

han ser opp i taket med ryggen til oss nå.

Så begynner han å synge og jeg tenker: Stakkars mann, 

mulig har han peiling, men ikke på sang.

Meningheten trimmer lett - de spretter opp og ned, 

det er syn å se fra bakerste benk.

Presten taler til oss trist og monotont, 

menigheten svarer: Kyrre Eliasson.. ….

Fra sin talerstol der oppe med pent vokabular 

taler presten om de unge og den moral de ikke har.

Jeg hører ingen domsord til de kvinner og de menn 

som sitter trygt på sine benker og tenker: Ja, så men!

Han sier: Kirken er for alle. Men de han taler til 

er ikke å se fra bakerste benk.

Endelig Amen!

Jeg tror jeg rusler hjem, 

fra bakerste benk. 

TEDDYBJØRNENS VISE

Jeg er en gammel teddybjørn

så snill som bare det

og hver gang jeg skal brumme litt

begynner jeg å le

Det har jeg lært av Marian

d’er hun som eier meg

og ingne kan vel tøyse slik

som Marian og jeg

Når Marian har lagt meg

og jeg vet at det er kveld

så brummer jeg ei vise

jeg har diktet om meg selv

og visa kan jeg synge

på en gammal melodi

fra den gang jeg var storgevinst

Det var et veldig tivoli

med lamper og musikk og jeg var syk av lengsel

hver gang karusellen gikk

jeg tenkte jeg vil håpe

den som vinner meg i kveld

har penger nok t’å ta meg med

og kjøre karusell

Så kom ei lita jente bort

og det var Marian

med fullt av blanke penger

i ei brun og lita hand

hun kjøpte mange lodder

og jeg tenkte: nei, å nei

så moro det skal bli

å kjøre karusell med deg

Men plutselig kvakk jeg i

for vet du hva hun sa

nå har jeg ingen penger mer

men jeg er like glad

jeg brummet da jeg hørte det

og tenkte: isj av meg

da vil jeg heller vinnes

av en rikere enn deg

For mange kjøpte lodd på meg

til slutt en gammel mann

og aldri har jeg sett

så mange penger som hos han

men enda var’n sparsom

og jeg tenkte: for et hell

har sparer slik at han og jeg

skal kjøre karusell

Og da jeg skulle trekkes

vet du hvem som vant meg da

jo det var han med pengene

og spør om jeg var glad

nå får jeg kjøre karusell

men vet du hva jeg fikk

et gråpapir rundt magen

før han tok meg med og gikk

Jeg ble’kke pakket opp engang

han la meg på et kott

og jeg som trodde rike bamser

hadde det så godt

da hadde det vært bedre

å bli vunnet av en venn

som ikke eide penger

men som elsket en igjen

Slik lå jeg lange tier

men en dag tok han meg ned

og la meg i bilen sin

og kjørte til et sted

ja, det er nesten underlig

at såntno’ hende kan

for den som pakket op meg

det var lille Marian

Og han var hennes bestefar

og tok henne på fang

nå skal du få en teddybjørn

i fødselsdagspresang

og Marian var ellevill

hun danset og hun sang

og jeg fikk snurret rundt og rundt

for aller første gang

Og siden har jeg snurra

nesten mer enn jeg vil

for Marian er ikke den

som lar meg ligge still

og sløyfa mi har tassen spist

og håra skreller a’

men det gjør ingen verdens ting

jeg brummer og er gla

For hvis jeg mister større ting

som hue eller ben

tar Marian en hyssingstump

og syr dem op igjen

og det er mye bedre

enn å legges vekk et sted

med silkebånd om halsen sin

og aldri være med

VINTERLAND

Det e vakkert i vinterland

det e sårt for ein ensom mann

detta sko dei ha sett og nytt i lag

-årets første, vakre vinterdag

det va’kkje sånn det sko bli

det va’kkje sånn det va tenkt - han e aleina

han knuges av savn

og av lengt - dette va’kkje beregna

Nå e det ein - det e bare han  -der dei før va to

sorgen e et monster med så tunge sko

alt e halvt - det e så tomt - det va alltid dei

det e fullmåne i kveld - han ser ein aen vei

det va jo nå det va tid

for å elska og dansa - det sko’kje bli sånn

nå e’ det stilt, alt har

stoppa og stansa - har sorgen ein bånn

Det e vakkert i vinterland

det e sårt for ein ensom mann

at det lysa og kvita - vikre grått i dag

- årets første, vakre. vonde vinterdag

men han trur på ein vår

i et land uten navn - han synes å minnas

der ein igjen tar

kvarandre i favn - Gud det må finnas

SKYFRI HIMMEL

Det einaste ho ønska seg va ein solskinnsdag

Skyfri himmel

En problemfri time i go’e venners lag

Nykter, men svimmel

Svimmel av glede, så glad for litt fred

Det e’kje for møkje å ønska seg det

Men du vett, det ska noke te

Det e for ti’a ikkje sånn livet e

Det va ikkje sånn det sko vær

Det va ikkje sånn det sko bli

Hu drømte som lita om ei møkje bere ti’

Hu drømte om det go’a hu alldri fekk

Alt sko bli bra bare ho kom seg vekk

Det blei aldri slik

Ein blir såra for om det e svik

Det einaste ho ønska seg va ein solskinnsdag

Skyfri himmel

En problemfri time i go’e venners lag

Nykter, men svimmel

Svimmel av glede, så glad for litt fred

Det e’kje for møkje å ønska seg det

Men du vett, det ska noke te

Det e for ti’a ikkje sånn livet e

Dagen gjør vondt, og lyset e ingen venn

Det e tryggast i mørke med skoddene igjen

Det e ikkje alt i alt det e lika kjekt å se

Det kan vær greit å sleppa lys på det ein drive’ me

Det va ikkje sånn det sko vær

Men mørke har et grådig begjær

Det e tungt å ta te’bake ein barndom som e tapt

For kvart mislykka forsøk blir ein bare meir forlatt

Og det einaste ho ønska seg va ein solskinnsdag

Skyfri himmel

En problemfri time i go’e venners lag

Nykter, men svimmel

Svimmel av glede, så glad for litt fred

Det e’kje for møkje å ønska seg det

Men du vett, det ska noke te

Det e for ti’a ikkje sånn livet