Kjente og kjære minner

STILLESTE GUTT PÅ SOVESAL 1 – Lillebjørn Nilsen

C            C/H          Am        Am/G
   Husker du den gangen da vi gikk på folkeskolen
        F                G7      C    G7
   Den sommer’n det var ferie-koloni
        C            C/H        Am                 Am/G        D7
   Vi møtte opp på Møllergata, fikk en lapp rundt halsen med navnet
                            G7
   Og hvor lenge vi skulle bli
    C           C/H            Am          Am/G
   Opp til åtte uker var vårt tilbud fra kommunen
        F                         E7
   Og selvsagt måtte jeg bli tida ut
        F              D7            C              A7
   Så stod vi der og stamma mens vi tok farvel med mamma
        D7          G7            C     G7
   Den eneste jeg kjente der var Knut

   På Møllergata skole ble vi telt og delt i grupper
   Som marsjerte ned til Østban’ for å dra
   Jeg følte meg så ensom da jeg så at Knut var borte
   En kompis hadde vært så fint å ha
   Det var ingen som jeg kjente da jeg kom om bord i toget
   Så jeg satt der uten noen ting å si
   Med trillrund skalle som var klipt en gang for alle
   På vei til sommern’s feri’koloni

   Ingen visste hvor vi skulle, noen gjetta og funderte
   Noen hadde vært på mange plasser før
   Det var Brusetkollen, Eilertsund og Wergeland og Tangen
   Og visstnok flere steder lengre sør
   Jeg titta ut fra toget, det ble slutt på hus og gater
   Det var trær og vann og grønt og sikkert bra
   Jeg satt der nokså stille for jeg syns det var litt ille
   Å bli sendt av gårde hjemefra

   Omsider var vi framme på or’ntlig bondelandet
   Og en kraftig voksen stemme ropte: Hør!
   Så kom det fram en mann som kalte seg for “onkel”
   Men ingen av oss kjente’n ifra før
   “Det var på Capri jeg så henne komme” sang onkel
   Og etter’n to og to marsjerte vi
   Kan tro vi var et syn: Førti gutter ifra by’n
   På vei til or’ntlig feri’koloni

   Jeg skulle vel fortelle noe spennende som skjedde
   Men stort sett var det fotball og mat
   Men jeg husker nokså godt at vi reiste hjem igjen
   Og mamma fikk se sommern’s resultat
   Jeg hadde lang fin lugg og fine bollekinner
   Hadde vrikka foten som seg hør og bør
   Hadde fått no’n nye venner, hadde felt no’n flere tenner
   Men ellers var jeg akkurat som før…

   Det er lagd så mange sanger om å ha det gøy på landet
   Denne handla om å lengte hjem
   Jeg husker noen kuer, kanskje enda flere fluer
   Men det va’kke noe spennende ved dem
   Nå mange år etter kan jeg kikke opp på veggen
   På et minne som jeg ennå har igjen
   Diplomet som jeg fikk har en enkel symbolikk:
   “Stilleste gutt på sovesal 1″

AKERSELVA

(Teksten til visen om Akerselva er skrevet av Vilhelm Dybwad (1863-1950).
Melodien sies å være en gammel marsj, komponert av tyskeren Sprowaqcher.
Tekst og melodi varsler vår i Oslo).

I verden er der mange floder som ikke er av vei’n.
Frankfurt ligger an der Oder, men ogsaa til dels am Main.
London skryter svært av Themsen, og den er jo bra.
Men om De nævner hele remsen, siger jeg endda:

Akerselva, du gamle og graa! Akerselva, dig holder jeg paa.
Selv om Donau er aldrig saa blaa, kan den i skjønhed aldrig dig naa.
Slike farver vist aldrig man saa, som hvor du munder ut paa skraa,
i den yndige duftende vraa mellem Nyland og H.A.H. -

I Berlin er Spree paa moden da naturligvis. I Paris er Seinefloden alles
kjælegris, Hamburg holder mest paa Elben, efter hvad der si’s.
Men jeg tror nok Akerselven vinder første pris.

Akerselva, du gamle og graa! Akerselva, dig holder jeg paa.
Selv om Donau er aldrig saa blaa, kan den i skjønhed aldrig dig naa.
Slike farver vist aldrig man saa, som hvor du munder ut paa skraa,
i den yndige duftende vraa mellem Nyland og H.A.H. -

Trygt jeg tror, jeg sløife vover Dnjepr, Djnester, Don.
(Gamle Cæsar sprang jo over selve Rubicon.)
Petersburg er stolt av Newan mer end av sin Zar;
men det er det rene thevand mot det vand, vi har.

Akerselva, du gamle og graa! Akerselva, dig holder jeg paa.
Selv om Donau er aldrig saa blaa, kan den i skjønhed aldrig dig naa.
Slike farver vist aldrig man saa, som hvor du munder ut paa skraa,
i den yndige duftende vraa mellem Nyland og H.A.H. -

Seilbar er du visstnok ikke; uten da med pram.
Vandet er for sterkt at drikke; (men vi drikker dram).
Naar det er for litet vand, gaar brukene istaa.
Det er leit nok, men det kan jo ingen si’ no’ paa.

Akerselva, du gamle og graa! Akerselva, dig holder jeg paa.
Selv om Donau er aldrig saa blaa, kan den i skjønhed aldrig dig naa.
Slike farver vist aldrig man saa, som hvor du munder ut paa skraa,
i den yndige duftende vraa mellem Nyland og H.A.H. -

FRA 1953

På Enerhaugen

Ja, så er’e søndagskvelden.
Byen har fått roa seg.
Lysa nedfra Grønlandsleret
blinker lurt hit opp til meg.
Det var her jeg traff a’ Maja
Hu var også på fabrikk
Vi gikk tur hit opp på Haugen.
Hu var full av blyge blikk.

Natta var blå.
Maja var grønn.
Det blomstra på Enerhaugen.

Siden så satt’ vi opp huset vårt,
og laga en prydhageflekk
Med blomster og grønt i fra bygartner’ns bed
Og busker fra Botsfengslets hekk.
Soffa’n vant jeg fra’n Anton
i en beiteplukk en kveld.
Og hvert år blei møblementet
supplert med en onge tel!
Da vi nesten kunne stille våres eget fotball-lag,
tok vi fri – så Maja fikk stått brud
en solblank sommerdag.

Maja var hvit.
Jeg var i svart.
Det jubla på Enerhaugen!

Vi har vært heldig’ og hittil blitt spart
for uløkker, nød eller brann.
Det som er brent her i huset hos vårs –
ja, det har vi sjæl fått i stand!
En må satse litt for kosen
så’n kan ha en «lerkefugl»
for eksempel når vi gikk på bad
hver påske og hver jul.
Det er godt her ut’ i trappa;
trinna har ’a Maja slitt.
Jeg kan høra bak i hagan,
trufast pusler ’a med sitt.

Hagan er grønn.
Maja er grå.
Det kveldes på Enerhaugen.

Her har vi trivdes og her har vi levd,
og kjenner hver stein og hver stokk.
Men nå skal vi rives og jevnes med jord’n.
Vi er ikke tidsmessig’ nok!
Ta og hvil deg litt nå, Maja.
Du har strevd nok som du har.
Og så glemmer vi at bakom vårs
står bulldozer’ne klar.
Skål for gamle Grønlands kjerke,
for den rosen skal du ha
at du én gang fikk a’ Maja til å rødme og si ja.

Tida er gått.
Klokka har slått.
Det ringer for Enerhaugen!

Melodi er «Ved kajen» av Henrik Blichmann, gjord kjend av Lulu Ziegler til tekst av Helge Kjærulff-Schmidt.

MOT I BRYSTET – LEIF JUSTER OG ARVE OPSAHL

PRAMMEN OG MADAMMEN – LEIF JUSTER OG EINAR ROSE

NORSK SUPPERÅD – WESENSTEEN

FERIEBISKOP FJERTNES – WESENSTEEN

VI VINNER!!!!!!!!!! edit: VI VANT!!!!!!!

2024870669

 

VI ELSKER DEG ALEXANDER RYBAK!1235244591337_408Norsk-flagg

Norge fikk den aller første tolveren i årets avstemning.
Den kom fra Spania. Senere fikk vi full pott fra Hviterussland, Tyskland, Sverige, Danmark, Island, Israel, Russland, Polen, Ukraina, Latvia, Nederland, Estland og Litauen.

Vi har fått ti poeng av Belgia, Montenegro, Andorra, Slovakia, Hellas, Bosnia, Serbia, Kypros og Storbritannia.

Åtte poeng kom fra Malta, Frankrike, Sveits, Kroatia, Irland og Finland. Albania ga oss sju.

Portugal og Romania ga fem poeng. Tsjekkia og Tyrkia ga oss tre poeng. Bulgaria to.

ALTSÅ: 16 tolvere – 9 tiere – 10 åttere og alle ga oss poeng!!!!!

Alexander og Norge ligger på topp på vinnerlistene!

Norge i finalen!!!!

moskva

 

 - Alexander er heteste favoritt på flere tiår!- SKY News Melodi Grand Prix-ekspert Caroline Westbrook 

Rybak då?
Norrmännen i pressrummet klappade händer och jublade för allt vad de var värda, men det såg ut som vanligt inne i arenan i Moskva.
Magin från vinnarshowen i Oslo är inte kvar.
Norge går till final. Utan att motsvara förväntningarna.

(Musikkanmelder Anders Nunstedt fra svenske avisen EXPRESSEN)

Fra alle de ulike Grand Prix Fanklubbene over hele Europa er det et samstemt kor: “12 POINTS TO NORWAY!!!!

Følgende land er med i finalen lørdag:

Storbritania

Russland

Frankrike

Spania

Tyskland

Tyrkia

Sverige

Israel

Portugal

Malta

Finland

Bosnia-Hercegovina

Romania

Armenia

Island

Aserbajdsjan

Kroatia

Ukraina

Litauen

Albania

Moldova

Danmark

Estland

Norge

Hellas

Alexander synger som nr 20 i finalen

 

VI ØNSKER DEG ALL MULIG LYKKE TIL

ALEXANDER !!

- måtte du få en flott uke i Moskva med mange gode minner og en SEIER for deg og for hele Norge!!

I Norge blir det fest uansett!

 

 

FAIRYTALE:

Years ago
When I was younger
I kind of liked
A girl I knew
She was mine
And we were sweethearts
That was then
But then it’s true

I’m in love
With a fairytale
Even though it hurts
Cause I don’t care
If I loose my mind
I’m already cursed

Every day
We started fighting
Every night
We fell in love
Noone else
Could make me sader
But noone else
Could lift me high above

I don’t know what I was doing
When suddenly
We fell apart
Nowadays
I can not find her
But when I do
We’ll get a brand new start

I’m in love
With a fairytale
Even though it hurts
Cause I don’t care
If I loose my mind
I’m already cursed

She’s a fairytale
Yeah
Even though it hurts
Cause I don’t care
If I loose my mind
I’m already cursed

Hvor skal grensene for ytringsfrihet gå?

Ytringsfrihet er viktig og riktig. Ytringsfrihet har kommet som en del av det moderne demokratiske samfunn og er en viktig del av et rettssamfunn.

I Norge har vi denne retten grunnlovsfestet og i disse lovene finnes det begrensninger. Begrensningene som er nedfelt i lovverket, går gjerne på ytringer som kan krenke en annen person eller gruppe.

Grunnloven § 100,
Den europeiske menneskerettskonvensjonens art. 10 og
FN-konvensjonen om sosiale og politiske rettigheter art. 19.

Diskusjoner rundt ytringsfriheten kommer opp en gang imellom og har særlig vært aktuell de senere år i spørsmål rundt rasisme. Hvor langt kan man ytre seg før det kan kalles rasisme? Skal rasistiske ytringer være straffbare?

Straffeloven §135a :

Straffeloven §135a ble revidert sommeren 2005 med det formål å gi utsatte grupper et bedre og mer omfattende vern mot grovt diskriminerende eller hatfulle ytringer. Bestemmelsen har følgende ordlyd: Den som forsettlig eller grovt uaktsomt setter frem en diskriminerende eller hatfull ytring, straffes med bøter eller fengsel inntil 3 år. Lik med offentlig fremsatt ytring, jf. §7 nr. 2, regnes en ytring når den er satt frem slik at den er egnet til å nå et større antall personer. Som ytring regnes også bruk av symboler. Medvirkning straffes på samme måte. Med diskriminerende eller hatfull ytring menes det å true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen pga. deres hudfarge religion eller livssyn homofile legning, leveform eller orientering

Det er svært få personer som er dømt for brudd på straffeloven 135a og bare en sak gjelder diskriminerende eller hatfulle ytringer overfor lesbiske og homofile – den såkalte Bratterudsaken. Dommen er gjengitt i sin helhet i Rt. 1984.1359 (Llh)

Rt.1984.1359 Bratterudsaken
Kjennelse 6. desember 1984 i l.nr. 167/1984:
Publisert: Rt. 1984 s. 1359 [362-84]
Saksnummer: [362-84]
Parter: Statsadvokat Erling O. Lyngtveit, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Alf Nordhus).
Dommer Dolva: Ved tiltalebeslutning av 3. oktober 1983, rettet under hovedforhandlingen, satte statsadvokatene i Eidsivating A, født 1. september 1943, under tiltale ved Oslo byrett til fellelse etter
“straffelovens § 135 a, 2. pkt., jfr. 1. pkt.,
for ved uttalelse eller annen meddelelse som fremsettes offentlig eller på annen måte spres blant almenheten å ha truet, forhånet eller utsatt for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller gruppe på grunn av deres homofile legning, leveform eller orientering, eller å ha medvirket hertil,
ved natt til 4. juli 1983 i Oslo Fullevangeliske Kirkes nærradiosending “Våkenatt” bl.a. å ha uttalt:

“Så vil vi gjerne oppfordre alle de kristne – de som virkelig tror på Gud å bryte denne djevelske makten som homofilien representerer i dette land. Og vi vil også be om at alle som representerer denne åndsretning blir fjernet fra ledende stillinger i landet vårt. . .”, og senere i samme sending: “Himmelske far vi ber i Kristi navn at vi skal bryte denne djevelske makt i Norges land som homofilien representerer . . . og vi ber også konkret at alle de mennesker som er involvert i dette, som selv også oppfordrer andre til å gjøre som dem og som også er i ledende stillinger at du skal fjerne dem i fra deres ledende stillinger – både i det politiske liv og ellers i samfunnet vårt. . .”, og i P2′s sending “Her og nå” den 5. juli 1983 på programlederens spørsmål om Gud skulle fjerne f.eks. en rektor som er homofil, men som lever enslig fra sin stilling, å ha svart “Ja, hvis han åpent går ut og forfekter denne mening”, som sett i sammenheng og i sammenheng med programmet for øvrig innebærer en forhånelse av homofile og eller utsetter dem for hat og/eller ringeakt”.

Pastor Hans Bratterud ble frifunnet av Oslo Byrett, men frifinnelsen ble opphevet av Høyesterett i desember 1984.

(http://ips.idium.no/llh.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=4364)

I november 2005 ble Jan Aage Torp anmeldt av LLH fordi han mente det var riktig å kalle homofili en kreftsvulst på samfunnet.

- Slike uttalelser er utrolig krenkende. Det norske lovverket er diffust, og vi ønsker en prinsippavgjørelse om hvor grensene går, sa LLHs leder Jon Reidar Øyan den gangen

Anmeldelsen ble senere trukket.

Like etter dette (januar 06) kom Jan Aage Torp med enda en grov uttalelse etter at homonettstedet Gaysir hadde en kåring av de mektigste og innflytelsesrike homsene og lesbene i Norge: “Avsett lesber og homser på maktoppen i Norge ved bønn”

Dette er en bønneliste som bør løftes jevnlig frem for Gud. Noen av disse vil bli forvandlet ved Guds nåde. Andre vil i henhold til Romerne 1 gå lengre og lengre i sin perversitet. Men la oss ikke misforstå bønneoppdraget: De må fjernes fra sine maktstillinger, eller de må miste det homoseksuelle fokuset. For Guds navns skyld. For Norges fremtids skyld.”

(den observante leser vil se at denne uttalelsen ligner Hans Bratterud sin)

Llh valgte å overse denne uttalelsen; – Det er åpenbart at Jan-Aage Torp vil ha oppmerksomhet, og vi ønsker ikke å bidra til dette, sa Jon Reidar Øyan

I går fikk Nina Karin Monsen sin Fritt Ord-pris. Prisen har skapt en ny debatt om ytringsfrihet og hvor grensen for denne egentlig skal gå. Homofile har gitt uttrykk for at det ikke er ytringene Monsen kommer med de reagerer mot, men det at hun får en høythengene pris for å komme med ytringer som oppleves sterkt krenkende. Det har også blitt fremhevet at om disse ytringene hadde blitt uttalt mot raser eller religion så ville de nok sannsynlig aldri blitt godtatt. Reaksjonene til homofile er blitt kalt sutrete. Monsen hevder hun snakker på vegne av flertallet av vanligfolk. På Tabloid i kveld sammenlignet Monsen homofile i samme ordelag som psykisk utviklingshemmede og hun har tidligere uttalt at homofile kan regnes som medfødte uføre og kan ha krav på trygderettigheter på lik linje med handikappede og utviklingshemmede.

Nina Karin Monsen er såvisst “fri i ordet”. Så fritt bruker hun ordene at hun stiller i en helt egen klasse hva angår stempling og stigmatisering av sine meningsmotstandere. Hennes sammenstilling og bruk av ord sammenstiller begreper og invektiver på en slik måte at det skal godt gjøres for motstanderne å se argumentene hennes i skogen av skjellsord. (liberaleren)

Jeg har deltatt i mange debatter i konservative-fundamentalistiske kristne blogger og forum. Det slår meg ofte hvor hårsåre de er når en homofil forsvarer seg mot uttalelser de kommer med som ofte føles krenkende og diskriminerende. Flere steder er jeg blitt utestengt. Flere ganger har jeg mottatt trusler på blogg, mail og telefon. Jeg opplever sjelden at homofile går ut og krenker kristendom eller islam bevisst. Men klart homofile vil forsvare seg når det kommer så sterke uttalelser som angår dem selv og sine liv slik man ofte opplever både i blogger og i media. Det virker også forunderlig at homofilisaken overskygger så mange andre viktige saker som man skulle tro var langt viktigere i en urolig verden i dag. Man kan ikke se i en kristen avis EN dag uten at homofili er nevnt. Dette er en oppmerksomhet som for oss homofile virker uforståelig.

Jeg opplever at begrepet “folkeskikk” er kommet inn som et moment i debatten rundt ytringsfrihet de siste ukene. Eller jeg burde heller si “mangel på folkeskikk”. Jeg tror det går meget godt an å ytre seg og allikevel vise respekt og ha en viss grad av god gammeldags folkeskikk. Og kanskje er det jeg som er gammeldags når jeg forundres over at det jeg opplever ofte at det er de kristne konservative som mangler denne folkeskikken.