Historisk om kvinnekamp og kvinnene som la grunnlaget

Alle mødre, søstre, døtre, bestemødre, tanter, svigerinner, svigermødre, nabokoner, elskerinner, kvinner, Damer, kjerringer, jenter, Fruer, Divaer, karriærekvinner, husmødre, kassedamer, lesber, direktører, prostituerte, dronning, kronprinsesse, tidligere statsminister, kvinnelige prester, kvinnelige biskoper, lesbiske prester, politikere, statsledere, —

Gratulerer med dagen. Krev deres rettigheter og likeverd!

8. mars

Internasjonal kvinnedag

I forbindelse med det internasjonale kvinneåret i 1975 ble den internasjonale kvinnedagen etablert av FN. Hensikten med denne dagen er å sette fokus på diskriminering av kvinner og å fremheve kvinners rett til å delta i den økonomiske, politiske og sosiale utviklingen. Kvinnedagen ble feiret for første gang i USA i 1909.

TEMA FOR KVINNEDAGEN 2009:

Women and men united to end violence against women and girls

http://www.un.org/events/women/iwd/2009/

HISTORIEN I NORSK KVINNEKAMP:

Det var ikke bare bøndene som kjempet for mer demokrati og større innflytelse på slutten av 1800-tallet. Det gjorde også kvinnene. Kvinnene hadde ikke de samme rettighetene som menn, og hadde dermed mye å kjempe for.

11 kvinner som var “forkvinner” for kvinnekamp på 1800-tallet (hentet fra http://www.kampdager.no/arkiv/formodre/11forkvinner.html

Camilla Collett (1813-1895)

Forfatter og kvinnesaksforkjemper. Camilla Collett fikk sitt gjennombrudd med «Amtmandens Døttre» (1854). Hennes navn ble først holdt hemmelig, det passet seg ikke at kvinner skrev bøker. Boken talte for frigjøring på det indre plan. Den tok til orde for tankens og følelsenes frihet, og større åndelig uavhengighet av mennene.

Aasta Hansteen (1824-1908)

Kvinnesaksforkjemper på 1870-tallet. Hun reagerte særlig mot det gammeltestamentlige og det paulinske synet på kvinnen, som var det rådende. Hun gjorde det til sin livsoppgave å bekjempe det ‘jødisk-barbariske syn på kvinnen’, og i 1878 skrev hun sitt hovedverk «Kvinden skapt i Guds Billede». Ved etableringen av Norsk Kvinnesaksforening ble hun erklært æresmedlem. Aasta Hansteen hadde en brennende tro på kvinnen som åndsvesen, og hun var overbevist om at samfunnet ville bli rikere og lykkeligere om kvinnen slapp til. I likhet med Camilla Collett var det først og fremst åndelig frihet Aasta Hansteen ville fremme. 

Fredrikke Marie Qvam (1843-1938)

Kvinnesakskvinne og stemmerettsforkjemper. I 1896 startet hun Norske kvinners sanitetsforening, i 1898 stiftet hun, sammen med Gina Krog, Landskvinnestemmeretsforeningen. I Norske kvinners nasjonalråd var Fredrikke Marie aktiv helt fra starten i 1904. 
Les mer http://www.ub.ntnu.no/ubit/tilbyr/utstillinger/vutst/fmq/

Anna Rogstad (1854-1938)

Skolebestyrer og formann i Kristiania Lærerinneforening, der hun kjempet for å bedre lærerinnenes utdanning og lønn. Hun var med på å starte Norsk Kvinnesaksforening og aktiv i Landskvinnestemmerettsforeningen. Rogstad ble valgt inn som første kvinne på Stortinget, som vararepresentant for Jens Bratlie (H) i 1911.

Ragna Nielsen (1845-1924)

Åpnet den første store fellesskole i 1885. Da var det uhørt at mannlige elever skulle ha en kvinnelig bestyrer og kvinnelige lærere. Skolen var med på å fremme kvinnenes sak, for elevene gikk ut av skolen med en større forståelse av jevnbyrdighet mellom kjønnene enn det som var vanlig på denne tiden. Ragna Nielsen kjempet for stemmerett for kvinner, og var i mange år kontroversiell formann i Norsk Kvinnesaksforening.

Katti Anker Møller (1868-1945)

Katti Anker Møller arbeidet fram det første Mødrehygienekontoret i 1924. Kontoret spredde opplysninger og kunnskap om seksualitet og prevensjon til gifte kvinner. Katti Anker Møller var særlig opptatt av konsekvensene av de mange uønskede svangerskapene: ulovlige aborter, enten utført av kvinnen selv eller av kvakksalvere. Derfor jobbet hun også aktivt for å gjøre det lettere for kvinner å ta abort. 

 

Nini Roll Anker (1873-1942)

Radikal samfunnskritiker og forfatter. Hun var engasjert i kvinnesak, sosialt arbeid for prevensjon og fri abort. Hennes bakgrunn var konservativ og borgerlig, men interesserte seg likevel for arbeiderklassens vilkår. Blant annet i boken «Den som henger i en tråd» (1935), som skildrer arbeiderkvinnenes liv.  «Det svake kjønn» (1915) er et feministisk anklageskrift rettet mot patriarkalske maktstrukturer i familien og i kristne miljøer.

Betzy Kjelsberg (1866-1950)

Politiker (Venstre) og kvinnesaksforkjemper. Norges første kvinnelige fabrikkinspektør (1910—35) og første kvinnelige medlem av Venstres sentralstyre. Betzy Kjelsberg var med på å stifte Drammen Kvinnesaksforening i 1886, der hun også var formann fram til 1922. Hun var med på å stifte en kvinnelig handelsstandsforening i Drammen. Dessuten var hun aktiv i Landskvinnestemmerettsforeningen.

Margarete Bonnevie (1884-1970)

Skrev i 1932 «Ekteskap og arbeide», en bok som vakte oppsikt. Her krever hun fullfrihet for kvinnen, enten hun er gift eller ikke, til å ta seg lønnet arbeid. Først når kvinnen kan delta aktivt i samfunnet på linje med mannen, vil vi få et menneskesamfunn, skriver hun, og ikke et maskulint samfunn. Bonnevie arbeidet også aktivt for å få innført barnetrygd.

Åse Gruda Skard (1905-85)

Psykolog og en sentral feminist i Arbeiderpartiet etter krigen. I 1953 holdt hun et foredrag på Norsk Kvinnesaksforenings rådsmøte i Drammen. Kvinnesaken hadde vært gjennom to akter, mente hun: I første akt ble de kjente kravene reist, i den andre ble de kjempet gjennom, og kvinner fikk mulighet til utdanning, yrke, tillitsverv, representasjon. men den tredje akten sto enda for døra. I den gjaldt det å ta mulighetene i bruk. For å nå dette trengtes en fullstendig reorganisering av familien. Hun brukte sin kompetanse som psykolog til å argumentere for at barnet ikke var avhengig av moren som omsorgsperson. 

Eva Kolstad (1918-99)

Statsautorisert revisor. Forkvinne i Norsk Kvinnesaksforening 1956-68, i Venstre 1974-76. Representant i FNs kvinnekommisjon 1969-71 og forbruker- og administrasjonsminister i 1972-73. Dessuten ble hun vårt første likestillingsombud i 1979 (og var det fram til 1988).

Kvinnene under første verdenskrig

Under første verdenskrig ble mennene kalt til tjeneste ved frontlinjene. Dermed ble kvinnenes rolle i samfunnet forandret.

Første verdskrig endra på kvinnerolla. Mange kvinner fekk seg no arbeid. Nokre melde seg til krigsteneste, og fekk jobb som sjukepleiarar ved fronten .Andre fekk jobb i krigsindustrien eller dei fekk jobbar som postbod, politikonstablar eller sjåførar. Men merk at dei fekk berre halvparten av mannleg lønn i same yrka. Kvinnene var med på å halde samfunnet i gang gjennom krigsåra, men fekk ikkje rettmessig betalt for jobben dei gjorde. Og då krigen var over, og dei mennene som overlevde skulle ut i arbeid att, vart kvinnene skvisa ut frå jobbane sine. Likevel kan ein seia at første verdskrig endra kvinnene sin posisjon, for i fleire land, t.d. Storbritannia, Tyskland og USA, fekk kvinnene røysterett i åra rett etter krigen.

Å være kvinne på 1950- og 60-tallet

1950- og 60-tallet var husmødrenes tiår. Idealet var at mor var hjemme og stelte hus og barn, mens far forsørget familien. Det var et meget klart kjønnsrollemønster.
Eva Ramm heter forfatteren bak boka ”Med støv på hjernen”. Den kom ut i 1958, ble umiddelbart en suksess, og året etter ble den filmatisert. Folk strømmet til kinoene, og fremdeles hender det NRK fjernsynet viser den gamle filmen om de prektige husmødrene som påla seg selv så mye vask og stell og matlaging at det slett ikke ble tid til mann og barn og hygge.
Publisert 27.06.2003 14:46. Oppdatert 27.06.2003 14:54.

Rullgardin

Som ung husmor og psykolog flyttet Eva Ramm til en tettbebyggelse med mange småbarnsfamilier og hjemmearbeidende husmødre. Hun arbeidet deltid som skolepsykolog og var ellers hjemme for å stelle hus og barn. Eva Ramm oppdaget fort at det å ha en akademisk utdannelse ikke betød noen ting i dette miljøet. For å bli godtatt måtte hun være en god husmor.

Det betød bl.a. å vise alle andre at man var tidlig i sving om morgenen, ved å trekke opp rullgardinene. Hvis de var nede for lenge, ville ryktet spre seg om at fru Ramm lå og dro seg til langt på dag. Løsningen ble å rulle opp gradinene, for så å snike seg tilbake i sengen og sove videre!

Effektiv støvtørring

Et annet krav var å ha middagen klar på bordet klokken fem hver ettermiddag. – Det var ikke ektemennene som forlangte det, men husmødrene, – sier Eva Ramm. Hun lærte seg til å gjøre flere ting på en gang: mens potetene kokte, satt hun i andre etasje og skrev på en bok, så sprang hun opp og ned trappene jevnlig for å sjekke potetene, samtidig som hun dro fingeren nedover trappekanten for å tørke støv. Tre ting på en gang!

En gang kom en nabofrue på kaffebesøk. Hun tok av seg på bena, som vanlig var. Dagen etter fortalte hun at hun egentlig hadde kommet for å sjekke om Ramm hadde rene gulv. Hvis det hadde vært støv og skitt, ville hun ha kjent det under strømpene. Heldigvis var huset støvsuget akkurat den dagen!

Kvinnekamp

 1970-tallet er et viktig tiår for kvinnekampen i Norge.På 1970-tallet vokste den nye kvinnebevegelsen fram i Norge, som i hele den vestlige verden. Kvinnene dannet egne organisasjoner og bevisstgjøringsgrupper, gikk i demonstrasjonstog, feiret 8. mars, diskuterte og aksjonerte.

Områder for kvinnekampen:
- Abort
- Politikk
- Lesbisk frigjøring
- Pornografi og prostitusjon
- Mishandling av kvinner
- Kvinner og idrett
- Seksualopplysning
- 8. mars som kampdag
- Arbeidsliv
- Minoritetskvinner

Trenger vi feminisme i dag? Har vi ikke likestilling i Norge? Hva mer vil vi oppnå?

Markerer Kvinnedagen med å brenne hijab

Dialog er et like verdifullt virkemiddel som konfrontasjon, mener Sara Azmeh Rasmussen. Søndag velger hun den siste varianten når hun brenner en hijab på Kvinnedagen.
Artikkel av: NTB (HegnarOnline – 07.3.09 10:53)

I en kronikk i Aftenposten lørdag trekker Rasmussen fram at kvinner for snart 40 år siden tente på sine egne brystholdere «fordi de hadde skjønt at plaggene på kroppen ikke bare var formet av og bekreftet samfunnets struktur, men også formet og vedlikeholdt deres egen selvforståelse, deres psyke og deres atferd».

Nå har turen kommet til hijaben.

– Ved å brenne et slør vil jeg protestere mot kodene som ligger lagret i dette plagget. Jeg vil protestere mot kjønnssegregeringen og mot at kvinner blir gjort til objekter. Jeg forstår hvilken betydning sløret har, og nettopp derfor mener jeg det er viktig å utfordre symboleffekten som ligger i det, utdyper hun overfor avisen.

Hijabbrenningen vil skje etter at det offisielle programmet på Youngstorget i Oslo er over søndag. Hun vil holde en appell før hun lar hijaben møte flammenes skjebne.

Selv definerer hun seg som en kulturell muslim, og sier tilsløring hindrer muslimske kvinner fra å ha reelle valgmuligheter.

– Det er ingen som svømmer med slør, ingen som synger opera med slør og det er mange yrkesvalg man kan utelukke hvis man bruker slør, sier hun.

Rasmussen vil selv ikke bruke ordet hijab. Hun er klar over at brenningen kan skape reaksjoner fra flere hold, også fordi hun selv kommer fra Syria som er et muslimsk land. (©NTB)

kampdager.no: http://www.kampdager.no/

- Tvinges til å bruke Hijab: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article402701.ece

Frps kvinnepolitikk hindrer integrering: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article402701.ece

Knuser innvandrermyten: http://www.dagsavisen.no/innenriks/article402701.ece

Om kvinnedagen i fjor: http://kjellemann.wordpress.com/2008/03/07/gratulerer-med-kvinnedagen/