Jeg har fått jobb ;-)

Endelig ser det ut til at jeg har lykkes med å få meg en jobb. Det er bare et vikariat men det er et vikariat for ei som er gravid så jeg kan regne med at jeg har jobb en god stund fremover. Fordi jeg har mennesker rundt om i bloggverdenen som ikke alltid vil meg vel, så vil jeg ikke si hvor jeg har fått jobb.

Jeg gleder meg over at en laaang jobbsøkeperiode nå ser ut til å være over. Det har vært en fryktelig opp og nedtursperiode som jeg ikke unner noen. Jeg er stolt over at jeg har klart meg, tross liten og usikker lønn. Vil vel fortsatt slite litt fremover men over tid kan jeg ta kontakt med bankene igjen og få et normalt forhold til dem igjen. Denne tiden har kostet meg tusenvis av kroner og jeg unner ingen å komme i lignende situasjon, fullstendig uten rettigheter og hvor eneste alternativ var sosialen. Jeg er stolt over å ha klart å takke nei til hjelp fra dem, men har også lært at sosialen er MYE bedre enn sitt rykte! NAV har kun vært i veien for meg i denne prosessen. Det skulle si en del. Jeg har mottatt 0 – zero – null hjelp fra dem.

Vikarprest i Unitarkirken inntil ordinasjonen 6 sept. i år.

unitarkirken1
NO:
Med Fylkesmannens godkjenning av Kjell Morten Bråten som prest i Unitarforbundet, er det nå bestemt at han innsettes som prestevikar fram til ordinasjonen 6. september i år. I denne perioden vil hans ansvarsfelt særlig være å bygge opp en unitarforsamling i Grenland, og fungere som vigsler når nødvendig.
 
ENG:
Based on the Governor Office’s approval of Kjell Morten Bråten as pastor to The Unitarian Association, it is now decieded that he is installed as substitute pastor until his ordination September 6 this year. In this period he will be resposible for establishing a Unitarian congregation in the Grenland district (Norway), and to perform weddings when needed.
 
23.mars 2009
Unitarforbundet Bét Dávid
Den norske unitarkirke
Knut Heidelberg
For vielser eller samtaler, kontakt; Vikarprest Kjell Morten Bråten, tlf 920 69 689 eller på mail: prest@unitarforbundet.org
Ta også kontakt om du ønsker å være medlem av vår Unitargruppe i Grenland
Alle er hjertelig velkommen til å ta del i Unitarforbundet – uansett tro. Dere trenger ikke være medlem hos oss for å ville gifte dere hos oss.
Unitarkirken er et alternativ. Vi driver ingen misjon. For oss er det viktigste; RESPEKT, TOLERANSE OG FRIHET.

Om seksuelle overgrep gjort i navnet til Gud

Jeg har nettopp sett dokumentaren “Pastorens hemmelighet” på TV2 i kveld og det var en dokumentar som gjør dypt inntrykk. Overgrep er så simpelt, ekkelt, feigt og grusomt, uansett hvem som står bak. Enda verre blir det synes jeg når det blir gjort av mennesker man tror redder en og som man tror i utgangspunktet vil deg godt. Det blir sterk kost når man hører et gatebarn si at det heller ville dødd på gaten enn å bli utsatt for slikt overgrep som denne pastoren har gjort. Å høre pastoren bortforklare gjorde meg bare enda mer sint. At han slipper unna med det og til og med forsøkes ties ihel av kristne miljøer gjør meg rasende.

 

 Det var farsfølelser, en følelse av at jeg skulle bli pappa, så utviklet det seg til å bli noe mer, sier Pastoren i dokumentaren.

Disse sakene skrives det neppe mye om i kristne blogger. Ifølge TV2 driver denne overgriperen og pastoren selv aktivt med blogging i dag.

At overgrep i navnet til Gud er et stort problem kan dere lese om her:

- Flere kristne overgripere bruker Bibelen for å understreke at misbruket ikke er farlig, sier forsker og prest. (Tv2.no)

 

Les også her: “Pinsevennpastor innrømmer overgrep mot barn”

Har du blitt utsatt for seksuelle overgrep? Dette bør du vite om hva du kan gjøre.

Mandag kveld sender TV 2 dokumentaren «Pastorens hemmelighet», der en pastor fra Vestlandet innrømmer gjentatte seksuelle overgrep av unge gutter.

For de som er blitt utsatt for seksuelle overgrep, og ikke har snakket med noen om det, er det en tøff prosess som venter.

Det finnes ulike kontakt- og hjelpetilbud hos organisasjoner, barnevern og politiet.

Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep har opprettet tilbudet ADAM, som er rettet mot menn som er blitt utsatt for seksuelle overgrep.

Er du utsatt for liknende overgrep – ta kontakt med TV 2s reporter på epost

Send ditt tips til cfo@tv2.no

ADAM betjenes av presten Lennart Persson, og dette hjelpetilbudet kan du komme i kontakt med enten via epostadressen adam@kirkens-ressurssenter.no eller ved å ringe mobilnummeret 954 20 794.

Les mer om ADAM på deres nettsider

Disse rådene gir ADAM til menn som har opplevd seksuelle overgrep:

 

1) Bryt tausheten, finn ordene

Det første viktige skrittet på veien er å bryte tausheten. Det å fortelle andre at du har vært offer for noe og at ansvar og feilgrep plasseres på rett plass, krever at du finner ordene som stemmer med det du føler i dag.

 

2) Ha regelmessige samtaler

Når du finner ordene som du føler beskriver det du har opplevd, er det viktig at du finner noen som du kan snakke med over tid. Du vil trenge regelmessige samtaler med noen som kan forstå deg, og som har den nødvendige kompetansen til å møte deg og din historie.

 

3) Godta at du er et offer

Det er ikke overgriperen det er synd på, det er du som er offer for ugjerningen. Det må du godta, og ikke fortrenge. Hvis du skal klare å komme deg bort fra skyld og skam rundt det du har opplevd, må du erkjenne at du faktisk har vært utsatt for et overgrep.

 

Har hjulpet hundrevis av ofre

Presten Reimunn Førsvoll har forsket på seksuelle overgrep i kristne miljøer i flere år.

Han begynte med enesamtaler for utsatte i 1990, og har siden snakket med rundt 300 ofre for seksuelle overgrep. Førsvoll har holdt en rekke forelesninger og kurs om overgrepsproblematikk i mange ulike sammenhenger.

Les mer på Førsvolls hjemmesider (åpnes i nytt vindu)

 

Incestsentre over hele landet

Det finnes flere incestsentre i landet som tilbyr samtaler og veiledning til unge, kvinner og menn.

Dette tilbudet er gratis, og de ansatte har taushetsplikt. Disse sentrene bygger på tanken om at selvhjelp er viktig for at man som overgrepsutsatt skal klare å ta kontrollen over sitt eget liv.

Her kan du lese mer om incestsentrene og selvhjelp (åpnes i nytt vindu)

 

Informasjon for barn og unge

For barn og unge som har opplevd seksuelle overgrep, har Redd Barna samlet opp nyttig informasjon på nettsiden No Abuse. Disse nettsidene er laget av voksne som selv har opplevd seksuelle overgrep som barn.

Klikk her for å åpne nettsiden til No Abuse (åpnes i nytt vindu)

(fakset fra tv2.no http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/krim/article2639365.ece)

Er du for eller imot heldagsskole for barna dine?

SV vil innføre heldagsskole. Kunnskapsministeren vil at barn skal ha mer tid til fysisk aktivitet og mulighet til leksehjelp, men lover også mer tid til viktige basisfag.

Jeg må spørre: Hadde det ikke vært viktigere å føre en politikk som kan gi f o r e l d r e n e mer tid til barna sine? I dag institusjonaliseres barn fra de er babyer, gjerne fra 6 måneders alder. Foreldre overlater mye av oppdragelsen av barna sine til mennesker med “kompetanse”. En kompetanse som dreier seg om å lære opp hele “klasser” mer enn å se enkeltmennesket – den enkelte elev. Institusjoner fratar barna frileken, fantasiene og friheten.
La barn få lov å være barn så lenge som mulig! Har ikke voksne tid til å ta seg av barna selv så la vær å skaffe dere barn, mener jeg.

Barn vil ha mer kontakt med foreldrene sine – ikke enda mer tid på skolen!

Nei til at Staten skal forme barna våre og ta fra dem barndommen!

Invitasjon til Påskesamling med nattverd i Skien

lords-supper

9. april kl. 18.00 innbys det til påskesamling med nattverd. Det serveres et enkelt måltid.

Sted: Øvre Elvegate 22 i Skien.

VIKTIG: For å kunne forberede samlingen er det påmelding innen søndag 5. april.

Bruk gjerne denne e-postadressen post@unitarforbundet.org eller et av telefonnummerene under.

Velkommen til alle som har lyst å møte oss og snakke med oss og dele nattverd med oss, -kjente som ukjente.

 

For mer informasjon kontakt: Kjell Morten Bråten (920 69 689) eller Knut Heidelberg (975 88 189).

Bad Day – Daniel Powter

Jeg simpelthen elsker denne sangen skrevet og sunget av den canadiske artisten Daniel Powter (2005)

Where is the moment we needed the most
You kick up the leaves and the magic is lost
They tell me your blue skies fade to gray
They tell me your passion’s gone away
And I don’t need no carryin’ on

You stand in the line just to hit a new low
You’re faking a smile with the coffee you go
You tell me your life’s been way off line
You’re falling to pieces every time
And I don’t need no carryin’ on

Because you had a bad day
You’re taking one down
You sing a sad song just to turn it around
You say you don’t know
You tell me don’t lie
You work at a smile and you go for a ride
You had a bad day
The camera don’t lie
You’re coming back down and you really don’t mind
You had a bad day
You had a bad day

Will you need a blue sky holiday?
The point is they laugh at what you say
And I don’t need no carryin’ on

You had a bad day
You’re taking one down
You sing a sad song just to turn it around
You say you don’t know
You tell me don’t lie
You work at a smile and you go for a ride
You had a bad day
The camera don’t lie
You’re coming back down and you really don’t mind
You had a bad day

(Oooh.. a holiday..)

Sometimes the system goes on the blink
And the whole thing turns out wrong
You might not make it back and you know
That you could be well oh that strong
And I’m not wrong

(yeah…)

So where is the passion when you need it the most
Oh you and I
You kick up the leaves and the magic is lost

Cause you had a bad day
You’re taking one down
You sing a sad song just to turn it around
You say you don’t know
You tell me don’t lie
You work at a smile and you go for a ride
You had a bad day
You’ve seen what you like
And how does it feel for one more time
You had a bad day
You had a bad day

Hva er det med religion? Live debatt fra bloggen og NRK P2

I dag mandag 16. mars kl 19 arrangerer Aftenposten (i samarbeid med NRK) debatten ”Hva er det med religion?” på Litteraturhuset. Debatten blir sendt live på P2 og jeg er blitt invitert av Aftenposten til å delta direkte fra bloggen i debatten.

Jeg vil herved gjerne invitere bloggens lesere til å delta live i debatten her på bloggen

Andre bloggere som også er invitert er Revoulusjonært roteloft og Vampus ;-)

Velkommen til Aftenpostens debattserie i Litteraturhuset i Oslo, i samarbeid med NRK.

Litteraturhuset i Oslo, mandag 16. mars kl. 19.00. Fri entré.

 

Debatten overføres direkte kl. 19.00–21.00 i NRK P2

 

 

 

 

Hva er det med religion?

Debattledere:

 

Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i Aftenposten og Ellen Wesche Guttormsen, programleder i NRK. 
Innledere:

Religionsforsker Torkel Brekke, Universitetet i Oslo,

stortingspresident Thorbjørn Jagland (Ap),

biskop Laila Riksaasen Dahl, Den norske kirke,

leder Bushra Ishaq, Muslimsk Studentsamfunn.

 

Panelet vil ta for seg følgende spørsmål;

 

- Hvorfor er det slik at debatter knyttet til religion blir de hardeste og heftigste i vårt samfunn for tiden?

- Hva er årsakene til den høye temperaturen og engasjementet?

- Hva gjør religionenes nye, sentrale stilling med samfunnet?
 

 

 

 

 

 

 

 

Man skal være glad at man har en jobb…

Jeg møter stadig på denne setningen nå om dagen. Man skal være glad at man har en jobb. Og joda, glad er jeg også – over de jobbene jeg får. Alternativet er for meg i min situasjon sosialtrygd. Men i min situasjon har jeg begynt å lure; kanskje lønner det seg for meg heller å gå på sosialtrygd. Jeg skal nedenfor prøve å forklare hvorfor jeg tenker sånn.

Min situasjon er at jeg 1 oktober 2008 ble ferdig attført. Jeg har hatt tre år med attføring hvor jeg fikk ta en utdannelse ved Høgskolen. Etter endt utdanning fikk jeg tre måneder på meg å skaffe meg jobb. Etter 1 oktober stoppet ikke bare all attføringstrygd fra NAV men også alle rettigheter til arbeidsledighetstrygd eller andre trygdeytelser. Alternativet er i teorien lett; Jobb eller gå på sosialkontoret.

Oh Yess, jeg har jobbet! I tiden etter 1 oktober har jeg jobbet for 4 ulike arbeidsgivere. Jeg har vært ringevakt og lærervikar på 5-6 ulike barneskoler i Skien. Jeg har jobbet som ringevakt på en Sfo. Jeg har jobbet som ringevakt for en institusjon for barn. Og jeg har fått jobber via vikarbyråer som kantinehjelp og butikkmedarbeider.

På ett eller annet vis har dette fungert. Det er ikke dermed sagt at det har vært lett. Jobbene jeg har fått som vikar er kortvarige og kanskje har det dreid seg bare om fra 2 – 4 timer ofte. Det har vært dager hvor jeg har vært på 4 forskjellige steder, og enda har jeg ikke hatt full 7,5 timers dag. Mange dager ringer ingen – og dette gjør at jeg må jobbe inn timer for disse dagene. Her kommer helgene godt med. Det er få helger jeg IKKE har jobbet.

Jeg har vært syk og vært på attføring siden 2002. Derfor har jeg ikke fulgt så nøye med på hva lønninger ligger på. Jeg har mottatt min attføringstrygd som har vært på ca 14 000 i måneden utbetalt. Jeg har faktisk klart meg bra på denne lønnen. Klart meg bra betyr ikke at jeg har hatt flust med penger, men jeg har overlevd. I løpet av denne tiden – og særlig i tiden jeg gikk på skole har jeg måttet spe på med kredittkort og denne gjelden har nå blitt på 50 000. Dvs maks det jeg kan tåle å ha. Situasjonen er nemmelig den at jeg ikke får lån i vanlige banker. Ja, jeg får ikke engang bli ny kunde i en bank. Jeg har jo ikke fast jobb. Derfor.

Jeg har ikke fulgt så nøye med hva folk tjener nå for tiden. Som overskriften tilsier; Jeg har vært glad for at jeg har hatt jobbmuligheter og tjent penger.

I dag tenkte jeg å sjekke feks hva tarifflønn for en butikkansatt egentlig er. Jeg har mellom 115 og 118 kr i timen gjennom Adecco. Det viser seg at jeg har mindre lønn enn en 18 åring! Jeg er 43 år og har jobbet i butikk nær hele min yrkeskarriære. Når jeg nå har oppdaget dette så føler jeg meg veldig utnyttet.

For hva skjer om jeg ringer Adecco og vil kreve mer lønn? Jo, jeg blir møtt med: Man skal være glad at man har en jobb… Jeg vil spørre tilbake: For enhver pris??

Jeg har også jobbet for en Sfo. Daglig leder har ført timelistene mine og jeg har stolt på at dette har skjedd riktig for seg. Jeg har ikke engang fått kopier av disse timelistene FØR lønningskontoret krevde at jeg skulle ha det. Resultatet av dette var at jeg ikke fikk jobbe mer for denne Sfo`en og det viste seg at Sfo hadde lurt meg for i overkant av 25 timer. Jeg tror lederen i Sfo har tenkt at jeg får være glad jeg har fått lov å jobbe så mye som jeg har. Når hun ble avslørt så ansatte hun en annen vikar i stedet.

Jeg har søkt på 60 – 70 stillinger her i Grenland, siden oktober 08. Jeg har søkt alt jeg har kommet over og som jeg KAN søke på. Mange av stillingene får jeg ikke engang svar på. Mange av stillingene jeg søker på er avgjort allerede. Det tar tid å søke jobber. Prøv den som vil. Denne tiden har jeg knapt nok fordi jeg jobber så mye og så ubekvemt som jeg gjør.

Sosialkontoret. Jeg har sverget at jeg ikke vil gå til dit. Etter et avisoppslag ble det allikevel slik at jeg gikk dit for en samtale. Nav hadde fortalt meg at jeg måtte selge bilen min FØR jeg fikk hjelp. Dette viser seg å være bare tull. I samtale med sosialkontoret møtte jeg forståelse. De anbefalte sterkt at jeg skulle sykemelde meg og hvis jeg gikk med på dette skulle jeg få sosialtrygd på dagen. Da betaler sosialkontoret alle mine regninger som omhandler det å bo, altså huslån, forsikringer, strøm osv. Jeg vil få ca 5000 å leve for. Jeg tror jeg kan si at det er lenge siden jeg hadde 5000 igjen å leve for.

Jeg har allikevel takket nei til Sosialkontorets tilbud. Sier jeg ja til dette tilbudet vil fremtidige arbeidsgivere jeg søker jobb hos se at jeg har vært enda mer sykemeldt. Videre mister jeg tid for å få opptjent rettigheter til evt arbeidsledighetstrygd eller andre trygderettigheter. Pr i dag har jeg forstått at jeg må ha tjent 105 000 fra januar for å få rettigheter igjen.

I situasjonen jeg er i føler jeg meg sterkt utnyttet. Jeg har problemer med å si nei til jobber og jeg har faktisk også problemer med å si ja. Å måtte sitte å jobbe sterkt underbetalt er veldig frustrerende og lite motiverende. Jeg føler meg som en kasteball – som kastes og nyttes på arbeidsplasser for å dekke umiddelbare behov. Det er pengebesparende å bruke en vikar akkurat bare til den tiden de trenger meg. Jeg blir kastet inn i skoler hvor jeg får betalt fra timen starter selv om jeg må komme på jobb en halvtime før for i det hele tatt få vite hvilken klasse jeg skal ha og hvilket fag jeg skal ha. Samme skjer etter timen er ferdig. Skolene krever rapportering, men jeg får ikke betalt for dette. Klager jeg på dette vil jeg selvfølgelig ikke få jobbe der mer.

I det hele tatt å klage KAN JEG IKKE gjøre. For hver nye jobb jeg får må jeg gjøre mitt beste. Jobbe gratis og være blid og omgjengelig. Kanksje vil de ha meg mer.

I min situasjon stiller jeg aller nederst på rangstigen. Jeg kjenner at dette er ikke fortjent. Det er en evig runddans i rettighetsløs nedverdigelse.

Det verste er at det er ingenting jeg kan gjøre med det.

Jo altså – jeg kan gå på sosialkontoret..

Homofil føler seg uønsket i Filadelfia

Se om denne saken også i TV2 nyhetene i kveld kl 21.00 og støtt gjerne FACEBOOK gruppen som er opprettet for å støtte Dan-Elias

DT.no: Da homofile Dan-Elias Brevig (18) sa at han ikke vil leve i sølibat, var han ikke lenger velkommen som sanger i Filadelfias band.

LIER: Det er en rolig og reflektert 18-åring som møter Drammens Tidende på St. Hallvard videregående skole i Lier, der han er elev ved musikklinjen.

18-åringen fra Veggli har lenge vært åpen homofil, samtidig som han er aktiv i pinsemenigheten Filadelfia i Drammen.

Sluttet

Inntil søndag kveld var han blant annet sanger i lovsangbandet Halleluja Desperados. For en drøy måned siden snakket han med en av ungdomspastorene i menigheten om egne holdninger rundt homofili.

LES OGSÅ: - Imot homoinfo til barn

– De ville at jeg skulle leve i sølibat for å kunne fortsette. For meg var ikke det aktuelt i det hele tatt. Jeg sa jeg ønsker å finne meg en kjæreste, sier 18-åringen.

Dan-Elias mener selv det var en fin samtale, og trodde ikke han kom til å høre noe mer før temaet blusset opp igjen for rundt to uker siden. Da var det et nytt møte med menigheten.

Fordi han ønsker å være åpen homofil og leve ut sin legning, er han ikke velkommen som sanger i bandet eller ha noen andre former for lederverv i pinsemenigheten.

– De mener at man ikke kan være leder i Filadelfia samtidig som man lever ut sin homofili. Som leder er man et forbilde, og da kan man ikke være skeiv, fortsetter han.

Kjærlighet

Både ungdomspastorene og Brevig sto på sitt. Det gjorde at 18-åringen søndag kveld bestemte seg for å sette sitt eget kjærlighetsliv foran det å være aktiv leder i pinsemenigheten.

– Dette er helt feil behandling av mennesker. Kjærligheten er sterkere enn alle prinsipper, sier han.

På Filadelfias hjemmeside heter det at menigheten skal blant annet elske og ære Gud, og tjene mennesker i kjærlighet. Videre er visjonen å bevare hver enkelt i et omsorgsfullt og ansvarsbevisst menighetsfellesskap.

LES OGSÅ: Trygt å være homo

– Jeg er lei av at skeive ungdommer er redde for å stå fram og ikke kan gjøre det de har lyst til, sier han.

18-åringen har både ungdommer i Filadelfia, andre venner og familie i ryggen. Vennene har også opprettet en gruppe på Facebook
. Alt dette er viktig støtte.

– Jeg har hatt en veldig god oppvekst. Det er nok derfor jeg er så trygg nå, sier han.

Beholder troen

Episoden har ikke rokket ved hans kristne livssyn. Dan Elias mener snarer tvert imot at den har blitt styrket

– Det er de som gjør feilen, ikke Gud, mener han.

Pastor Jan Egil Hovland i Filadelfia i Drammen ønsker ikke kommentere saken.

– Dette ville jeg vært veldig forsiktig med å skrive om. Dette er et tema som hører hjemme i en sjelesorgsamtale, sier Hovland.

Han ønsker heller ikke si noe om pinsemenighetens generelle holdninger til homofile i roller som ledere og forbilder.

Er unitarer kristne?

Dette er et spørsmål jeg ofte får i disse tider som jeg går i opplæring og forbereder meg til å bli prest for den norske Unitarkirken.

Nedenfor er en video som jeg synes beskriver godt hvorfor Unitarer kaller seg kristne. Selv kaller jeg meg Unitarkristen. Forøvrig mener jeg at det ikke er så viktig hva vi kaller oss – det er måten vi lever på som er viktig. Der er jo Jesus et forbilde, slik det finnes også mange andre gode forbilder både i historien og i dag.

Unitarkirken er et alternativ for mennesker som tror på noe, - og som trenger noen å henvende seg til og bruke, både i sorg og glede. Hvordan denne guden ser ut eller hva den betyr for deg – er opp til deg. Det viktigste må være å bruke en Gud til det gode og for utvikling og fremgang, støtte og i sin livserfaring. Vi trenger mange ganger noen å henvende oss til og dele med. Mennesket er i utgangspunktet veldig ensomt, og mange ganger i livet trenger man å ty til en kraft eller ånd å lytte til. Jeg kaller det kraft eller ånd, men du kan kalle det hva du vil selv. Det som hjelper deg og det som gjør at du ikke føler deg helt ensom og alene, er kanskje bedre å si. Ja kanskje er det rett og slett din egen samvittighet du snakker til.

Vi hevder ikke å ha svarene, men mener at troen er en gave fra Gud som gir oss et ansvar for selv å utforske troen. Unitarer pleier å si at man ikke behøver tro det samme for å være medvandrere.